Det ligger i sakens natur at juleplater skal være tradisjonelle, visse sanger kommer man ikke utenom, og det er grenser for hvor nyskapende man kan være. Superveteranene fra gospelmusikkens høyeste himmelsfære, Blind of Boys of Alabama (i bransjen siden 1944), leverer her tolv nydelige tolkninger av til dels nyskrevne låter, noen klassikere fra svart gospel (Claude Jeters “No Room In the Inn”, den tradisjonelle jubilee-pregede “Christ Was Born On Christmas Morn”) og bare en obligatorisk julesang (“Silent Night”). Dette er med andre ord et julealbum som skiller seg ut, selv uten den tidligere hovedvokalisten Clarence Fountain som nå er for alderdomssvekket til å delta. I motsetning til julealbumet Go Tell It On the Mountain fra 2003 har de ikke invitert en parade av unødvendige kjendisvokalister. Her er det bare Taj Mahal på banjo, kassegitar og ukulele pluss Jonny Lam på lap steel-gitar. Mark Nishita koker på diverse keyboards og ikke minst celeste på “There’s A Reason We Call It Christmas”, mens Ben Odom og Michael Jerome er rytmeseksjon. Funky og folksy og soulful og masse “Christmas power”, som de påkaller i tittelsporet “Talkin’ Christmas”. Perfekte låter for Taj Mahal som med sine eksotiske fusjoner av Stillehavsmusikk, Karibia og countryblues krydrer velvære og kjærlighet rundt og innimellom stemmeharmoniene. “The Sun Is Rising” er jul på Hawaii. Denne platen får meg til å tro på fred på jord.