NASA-country er betegnelsen som brukes om countrymusikken til den San Antonio-fødte americana-trubaduren Garrett T. Capps og han har tatt av som en viral rakett. Selv om han ble flasket opp med 90-tallspop og farens Jethro Tull-LPer sugde han også opp texansk honkytonk og outlaw country. I 2016 hadde han verken manager eller bookingagent, men han utga sin første LP med tittel Y Los Hipsters. To-tre av låtene hans ble lagt ut på Spotify-lista til South By Southwest i Austin hvor han skulle opptre, og fra da av tok det av. En av sangene fra LPen, «Born In San Antone», kom inn på spillelista til  Discover Weekly og traff americanakjenneren Brian Koppelman, skaperen og executive producer av Showtime-serien Billions. Koppelman kuraterer musikken til serien og i første episode av sesong tre ble «Born In San Antone» med. Flere av de andre sangene fra Y Los Hipsters ble også Spotify-hits. I 2018 kom neste album, In the Shadows (Again) som hadde mer honky tonk og mer twang. 

Når Garrett T. Capps i august 2019 utgir All Right (All Night) kalles det album nummer 2 av In the Shadows-trilogien. Det er usedvanlig stilrent og gjennomført og ikke minst særpreget, i en tid da americana country er blitt en bølge og en sjanger der det ikke alltid er like lett å skjelne posørene fra de ekte. Garrett T. Capps er en songwriter som befinner seg i bunnen av en tomflaske uten annet enn et brustent hjerte og et hode fylt av en kjæreste som har sveket ham. Men det finnes alltid håp om nye kjærester. Tekstene befinner seg i et gjenkjennelig honkytonk-univers, men har også  impresjonistiske, drømmeaktige og skakke innslag. 

Texas er både rancher og romfartsenter. Dype regionale røtter midt i et framtidslaobratorium. Her kommer visjonen hans om at musikken hans er som en romferd gjennom Texas mytologisk landskap, her er det ekko av George Jones, Ernest Tubb, Johnny Horton,  Bob Wills & His Texas Playboys, av steelgitaren til Leon McAuliffe og den svarte bluesens sci-fi-aktige elgitar-pionerer på 50-tallet som Gatemouth Brown og Johnny Guitar Watson, eller strengemagikeren Les Paul fra Dallas som kombinerte bebop, blues og country og var læremester for Steve Miller som ble berømt for sin coverversjon av Watsons «Gangster of Love» og lagde sin egen romfartsvri med «Space Cowboy.» Capps har også ekko av Buck Owens som dro fra Texas til Bakersfield, California. Samtidig sveiper han innom 70-tallets kosmiske countryrock fra Grateful Dead, New Riders of the Purple Sage og Commander Cody & His Lost Planet Airmen. 

Soundet er en syntese av alt dette.  Mektig og svalt på en og samme tid med elektriske gitarer, fele, pedal steel, trekkspill og til og med modular synthesizer. Et par legender er hjertelig til stede som gjestartister. San Antonio-legenden Augie Meyers gjør en obligato trekkspillsolo i  uptempo-sangen «Lately». Steelgitarfenomenet Lloyd Maines fra bandene til Joe Ely og Terry Allen dekorerer «Sunday Sun». Kvinnelige duettpartnere som Jamie Lin Wilson ( «Alone With You») og Carson McHone («Lonely Heart”) bidrar også til det høye nivået. «Lonely Heart» er for øvrig en nydelig Hank Williams-legering gjennom Garrett T. Capps’ lettere Gram Parsons-påvirkede nasale twang. 

Dette er country for det 21. århundre. Hver sang en liten novellevignett av livet med krystallklar studiosound, produsert av Garrett T. Capps selv sammen med partner Adam Odor.