Jeg står på min krakk og klapper hysterisk og oppriktig idet countryblues- og boogierock-bandet Canned Heat feirer sine 50 år med dette konsertopptaket på kombinert CD og DVD fra en nylig turné i Tyskland. De har vært og er et av de viktige bandene innen både blues, bluesinspirert rock, countryblues og boogie-rock. Et amerikansk band med legendestatus og en katalog med tidlige album utgitt mellom 1967 og 1973 som er viktige å ha i enhver platesamling. Det er musikken herfra som gjør beundringen for disse veteranene så stor, og egentlig ikke det de leverer i dag. Selv om det er artig nok å høre 2015-utgaven med et par-tre unntak. Unntakene er noen av de gamle klassikerne. De klarer ikke gjøre de gamle store klassikerne som «On the road again» og «Going up the country» med den slentrende stemme-skifte og countryblues-nerven som de er skapt med. Dessverre, det låter platt. Mens andre klassikere som «Amphetamine Annie» og «Future blues» sitter mye bedre, det samme med ex-Canned Heat gitarist Harvey Mandels klassiker «Cristo redentor» fra 1968. Gjort av Canned Heat her med dedikasjon til «Harvey Mandels recovery»! Dagens Canned Heat, uten noen av de som originalt startet bandet i 1965, men med både Larry Taylor på bass og Fito de la Parra som var i den klassiske suksess-line-up av bandet på slutten av 60-tallet, har følelsen for musikken i behold. Det skranter noe på fremførelsen, nerven og tyngden, men de viser på noen av låtene at de virkelig har tak på gammel storhet fortsatt. 1969-klassikeren «Time was» gjør de glimrende, og de harver også over den gamle Muddy Waters-låta «Rollin’ and tumblin’» med fin nerve, den eneste låta her fra bandets 1967-debut. Og når de avslutter med en John Lee Hooker-inspirert boogie kalt «Euro boogie» så må man bare smile. Canned Heat er en institusjon, gutta i bandet er herlige, så får det bare være at ikke alt sitter som i gamle dager. Gratulerer med dagen!