Little Roger & The Houserockers

Little Roger &  The Houserockers - Good Rockin’ House Party

Little Roger & The Houserockers
Good Rockin’ House Party
Seydel Endorser

Bør spilles høyt, gjerne sammen med danseglade venner

Tillat meg å være litt personlig. Det handler om en greie jeg har med Bjørn Wiksaas, en annen bidragsyter i dette magasinet. I en halv mannsalder har vi laget radioprogrammet Bluestimen sammen. Og for å holde den lille, vennskapelige krangelen i gang, liker jeg pr definisjon ikke blues fra ikke-engelskspråklige land, bortsett fra de nordiske, da. Det er selvsagt bare tull, men Bjørn elsker å dra nye land opp av hatten, og det er vel snart ikke det land han ikke har vært innom. Og vår lille “uenighet” spriter opp tilværelsen. Men nå sitter jeg her med et tysk band og skal anmelde den nye skiva deres. Vel, Little Roger & The Houserockers er ikke helt tyske. Bandleder, vokalist og munnspiller Roger C. Ward, og kona hans, pianist Marion, er begge engelske, men er nå etablert i Bonn med tysk gitarist og rytmeseksjon. Begrepet Houserockin’ betegner en rå, energisk blues, r&b eller r&r som det er vanskelig ikke å danse til, og stammer nok fra den tida da house parties var vanlig, gjerne i en “one room country shack” som gynga og rista av musikk og dans. Og om det ikke var en “country shack” Little Roger & The Houserockers fant i Essen, var det ihvertfall et lite rom i et studio, hvor de spilte inn alt live. På coveret til “Good Rockin’ House Party” kan du lese at dette er gruppas femte album, og at den er mer beint fram blues, enn de mer rhythm & blues-prega forgjengerne. De forteller at de spiller 50-talls Chicagoblues, boogie og swinging jump blues. De kunne gjerne ha føyd til en god dæsj rockabilly, med ståbass og stilriktig tromming. Og pianist Marion Wade kan sin boogie, jump blues og rock & roll-ABC. Både hun og gitarist T-Man Michalke får godt med plass på låter der Little Roger legger bort munnspillet, til tross for at han driver fram mange av låtene med en røff og “feit” munnspillsound. I det hele tatt et tett og tøft band, som gjør en fin miks av egenskrevet materiale og ikke så alt for kjente coverlåter. Tilslutt en liten bruksanvisning. Denne skiva bør spilles høyt, gjerne sammen med danseglade venner. Noe godt i glasset kan forsterke effekten av produktet, men er slettes ikke nødvendig. Og hvis du har fulgt bruksanvisningen, og det ikke napper det minste i dansefoten: SØK LEGE RASKT.