Fire år er gått siden singer/songwriter-supertalentet Valerie June kom med sitt offisielle debutalbum Pushin’ Against A Stone, produsert av Dan Auerbach og Kevin Agunas. Et album som gjenspeilte en oppvekst badet i musikk, fra fødebyen Jackson, Tennessee til ungdommens Memphis ved bredden av den store amerikanske elva. Hun sang med menigheten i det lokale Church of God in Christ og klistret konsertplakater for Bobby Womack, Prince og alle som betydde noe av gospelgrupper. Faren drev med booking og Valerie ble tidlig krøket. The Order of Time tar lengre tid å komme inn i enn forgjengeren, men til gjengjeld blir den ene sangen etter den andre værende i lytteren. I små følelsesmettede hverdagsvignetter og stemningsbilder handler tekstene om alle tings forgjengelighet, om tiden som leger alle sår og om tiden som innhenter oss og om at øyeblikkene er desto viktigere. Her har vi en musikalsk spiritualitet i slekt med Van Morrisons. Hennes melodiøse blanding av blues, barnerim og R&B, av folk, soul, gospel og Appalachia, blir framført med en sødmefylt stemme som krysser Dolly Parton og Carole King med Ann Peebles og lander et sted i nærheten av Norah Jones, som for øvrig medvirker som bakgrunnsvokalist på up-tempo-låtene «Shakedown» og «Got Soul». Den eklektiske blandingen av rootsmusikk til denne banjospillende afroamerikanske kvinnen fra sørstatene, er på dette albumet blitt til tidløs drømmepop, på et spor nær, produsert av Matt Marinelli i Guilford, Vermont.