MARIUS LIEN

MARIUS LIEN  - The Woodland Songbook

MARIUS LIEN
The Woodland Songbook
Blue Mood/Grappa Records

En råsterk, utrolig fengende og leken debutplate

Han kalles bluesens nye stjerneskudd, men er så mye mer. «The Woodland Songbook Part 1» er nettopp det. En songbook. En samling sanger forankret i den unge bluesnerven som beriker oss alle. Retro amerikansk låtskriverkunst med fot for 60-tallets Byrds, 80-tallets R.E.M., Ry Cooder, Flaming Lips, Raphael Saadiq, en ung Howlin’ Wolf-ånd fra de norske skoger, country-nerver uten at det blir too-country, og eimen av låtskriverne Bigbang var på sine tidlige dager er bare noe av de mange inntrykkene Marius Lien etterlater seg på sin debut.
Inspirert av bluesen fra en ung alder og oppvokst i en familie med dyp kjærlighet for sjangeren, har musikken alltid vært en naturlig del av hans liv. 
Albumet ble lansert under Notodden Blues Festival, og tar deg med på en musikalsk reise du ikke trenger være bluesfrelst for å finne veien til. Den unge bluesgitaristen, vokalisten og låtskriveren har gjort alt selv. Produsert, spilt inn, brukt masse kreativitet og effekter for å skape sitt eget uttrykk. Albumet er skapt blant idylliske naturomgivelser på et småbruk i Vormsund, hvor roen har påvirket innspillingsprosessen og satt sitt preg på musikken. I et studio på låven til sine besteforeldre, på et småbruk blant mye skog og natur, er Woodland Songbook et navn som gir seg selv. At han bare har hatt 100 meter for å komme på jobb har vært med på å gjøre han i stand til å gjøre alle valg etter eget hode og egen natur.
Med Amund Maarud og Vidar Busk som mentorer er det lett å kjenne på at de har etterlatt seg sine avtrykk i det unge Marius nå gjør. «Tell me your stories» har mye av den attityden du kjenner fra Amund Maaruds bluesmateriale og kunne godt vært hentet fra en av hans plater. Og den frekke funky attityden Vidar hadde på «Venus, Texas» finner du på låter som «Hide in the backyard». Uansett er det følelsen av ungdommelig friskhet og skaperlyst som slår deg mest av alt når du lytter deg gjennom debuten til det ekstraordinært talentet Lien. Åpningslåta «Heat wave» er et godt eksempel. Er det country, rockabilly eller blues? Det treffer deg som en roots-musikkens tornado der vi alle som har plater vi elsker fra 60- og 70-tallet bare kan juble for at verden og tidsregningen ikke har stoppet opp i vår fortid, men fortsetter inn i 2023 med vital kraft. 
At han treffer deg med neo-psykedelia ala Flaming Lips med gitarer, virvlende trommesoloer og en vokalist som høres ut som at han er på vei til månen på «Dishonor my name» betyr at han kanskje er nettopp det. På vei til månen! Og at han treffer ung vital soulkraft ala Raphael Saadiq på nevnte «Hide in the backyard» og opprinnelig r&b med dagens lyd der Howlin Wolf lurer i bakgrunnen på «Get started» bare bekrefter at til å være så ung har han allerede samlet imponerende mange inspira­sjonskilder. Å beskrive dette ­albumet som et rent blues­album er umulig. Det er adskillig mer av alt, men basisen ligger i bluesen Og morsomt nok: Singer/songwriter-attityden som Øystein Greni og Bigbang mistet ganske tidlig i karrieren, etter at de hadde skrevet «Girl in Oslo»-klassikeren, føles på flere av Marius Liens sanger. Både «My heart» og «Tell me your stories» har denne blues-drevne forteller-attityden som Bigbang hadde i sine unge dager, men Vidar Busk nok har predikert: - Hold vekten på bluesfoten. 
Og en viss country/americana-åre, som tidligere Somebody’s Darlings manager Tom Sjeklesæther nok vil ha ekstra glede av, på sanger som «Day by day» er også åpenbar.
Marius Lien har bedrevet en råsterk, utrolig fengende og leken debutplate, og fått god hjelp av Vidar Busk, bassistene Bill Troiani, Martin Morland, Kim Andre Tønnesen (bassjobben på «Get started» er akkurat så fet som man bare drømmer om), trommeslagerne Ola Øverby og Knærten Simonsen, og Marius Elfstedt på tangenter. 
Jeg er ganske sikker på at dette bare er starten. At de store låtene kommer senere, Men hvorfor snakke om i morgen når vi kan leve for i dag. Jeg elsker denne plata for alt sin virtuositet, ungdommelighet og sjel. Og den modigste låta er kanske den mest nakne av dem alle: «Hills». 
I en verden der det er stadig mindre å elske er det denne du trenger for å komme deg ovapå. Sett opp busser til Vormsund, alle mann!