Lowell Fulson ville fylt 100 år nå i mars om han hadde levd. Men hans tilmålte tid ble 77 år. Over 50 av de årene brukte han til å skape musikkhistorie, etter at han som guttunge rømte fra et Choctaw reservat i Oklahoma. Allerede i 1948 fikk han en liten hit med “3 O’Clock Blues”, som noen år senere skulle bli BB Kings første nummer én hit. “Everyday I Have The Blues”, som han kom på listene med i 1950, ble også en av Kings mest kjente låter. Mest kjent er han likevel for “Reconsider Baby”, som han ga ut på Chess i 1955, og som er en av bluesens mest “covra” låter. Til og med Elvis Presley gjorde en fin tolkning av denne. Listeplasseringene hans tørka litt ut etter dette, men midt på sekstitallet hadde han slått seg på soulbølga og fikk hit med “Black Night” og ikke minst “Tramp”, en låt som ble en enda større hit med Otis Redding og Carla Thomas. 
På 70-tallet vendte Fulson tilbake til bluesen, ga ut flere fine fine album og turnerte flittig inntil helsa skrantet midt på nittitallet. Han turnerte også i Norge med Good Time Charlie som backingband.
i 1983 opptrådte han på Club 88 i Los Angeles med Chicagoartisen Jeff Dale og bandet hans, The Blue Wave Band. I fjor under korona nedstengingen fant Dale ut at han skulle rydde litt i kjelleren sin og kom over et opptak han hadde glemt: Innspillingen fra Club 88-konserten. Etter å ha hørt gjennom den 38 år gamle tapen kom Dale fram til at dette var noe han måtte dele med resten av blues verdenen. 
Så er da spørsmålet; er dette en nødvendig utgivelse? Det kan godt hende dette groovet live i 1983, men lyden på opptaket er grumste. Det er vel ikke verre enn at en kan høre at bandet er rimelig tight og at Lowell selv er i fin form. Men likevel. Det finnes mer enn nok album med Lowell Fulson, også fra denne perioden. Til og med liveopptak. Låtvalget er standard konsertrepertoar for ham på denne tida, inkludert “Reconsider Baby”. 
Så hvis du ikke har et helt spesielt forhold til den gamle hedersmann, stå over denne. La meg heller anbefale noen nødvendige Lowell Fulson-album. Det finnes flere samlinger som tar for seg hans helt første ting og det han gjorde på Chess på femtitallet. “The Complete Chess Masters” er lett tilgjengelig og anbefales. Fra sekstitallet finnes en CD med både “Tramp” og “Soul”. Mellom 1975 og 1995 ga han hyppig ut album på diverse selskap. Ikke alt dette like tilgjengelig i dag, men både albumene på Rounder, Bullseye Blues og Stone Plain skal være mulig å oppdrive. Det samme gjelder for for et annet livealbum fra 1983 med Billy Vera og bandet hans. Låtvalget er mye det samme som på liven fra Club 88, men lyden er her, om ikke perfekt, flere hakk bedre.
Sorry Jeff Dale, men dette lyder som et middels dårlig bootleg-album. Stå over!