Sharon Jones (1956 – 2016) var flaggskipet til Daptone Records som sammen med tvillingselskapet til Truth & Soul i Brooklyn sto bak retrosoul-gjennombruddet til Lee Fields og Charles Bradley. Musikerne til Daptone Records kalte seg The Dap-Kings og ble også brukt på flere av de mest kjente innspillingene til Amy Winehouse. Dessuten er mange av medlemmene også med i studiobandet The Expressions som spiller med Lee Fields.
Sharon Jones døde av kreft etter å ha gitt ut en serie kritikerroste album hovedsakelig med originalmateriale, men gjennom karrieren hadde hun også prominente coverlåter på albumene, og oppdrag med nyinnspillinger av gamle soulklassikere brukt i TV-reklame og på soundtracks, som f.eks. til The Wolf of Wall Street og American Gangster. Noen coverlåter ble også gjort for spesielt kuraterte tributtalbum, men alle er ikke like vellykkede. 
Av tributtlåtene skiller «Inspiration Information» av Shuggie Otis seg klart ut. Helt nydelig utført. Marvelettes’ Smokey Robinson-komponerte Motown-klassiker «Here I Am Baby» og «Take Me With U» av Prince likeså. Dusty Springfields «Little By Little» går litt på tomgang. 
Hovedsporet på albumet er ikke den noveltypregede tittelsangen, men den alvorstunge funkversjonen av Woody Guthries «This Land Is Your Land». En politisk knyttneve på andre-albumet Naturally i 2004. Guthrie skrev en sosialistisk kampsang til melodi av en Carter Family-­sang som svar på Irving Berlins ultrapatriotiske «God Bless America». Den hadde fra slutten av 30-åra tung rotasjon på amerikansk radio. Da Guthries innspilling ble utgitt på Folkways i 1951 manglet to vers, som begge er inkludert i Jones’ versjon. Guthrie-versjonen med 4. vers ble sensurert bort. Det lyder: «There was a high wall there that was painted, said Private Property/But on the backside, it didn’t say nothing/This land was made for you and me». Både denne teksten og 6. vers ble tatt vare på og spredt blant visesangere og aktivister på venstresida som sang den gjennom 50- og 60-tallet under borgrrettighetskampene og mobiliseringen mot Vietnamkrigen. 6. vers lyder: «One bright sunny morning/ in the shadow of the steeple by the relief/I saw my people as they stood hungry/ I stood there wondering/if God blessed America for me.»
Etter at denne låten kom ut i 2004 har den ikke akkurat mistet aktualitet. Sharon Jones har tatt sin del av eierskapet til denne sangen ved å gi den et James Brown-preget afro-amerikansk uttrykk. Ifølge bandlederen Gabriel Roth reharmoniserte The Dap-Kings melodien til «Yankee Doodle Dandy» som introen til en dyster bluesmarsj med messingblås og trompetsolo over insisterende pianotripletter. Det var ikke akkurat denne versjonen Jennifer Lopez sang under Bidens innsettelse, kanskje var hun likevel inspirert av Sharon Jones’ eksempel.
Mer mot dansegulvet igjen er Janet Jacksons «What Have You Done For Me Lately» som ble spilt inn på debut-LPen Dap-Dippin’ (2001).  Dette var også en låt som Jones tok ­eierskap til med sitt eget preg. Det Mickey Newbury-komponerte tittelsporet som i sin tid også ble gjort av Bettye LaVette, blir derimot av den heseblesende sorten. 
Versjonen av Fontella Bass’ «Rescue Me» ikke ble brukt til The Wolf of Wall Street. Det er en ren planking av den ikoniske Chess-originalen, dessverre derfor også en blek etterligning. Van McCoys «Giving Up», opprinnelig gjort av Gladys Knight & the Pips i 1964, har derimot en langt mer holdbar årgangs­etterklang. «Signed, Sealed, Delivered I’m Yours» tilfører ingenting i forhold til Stevie Wonders original, mens ­derimot versjonen av en av de tidligste Wailers-låtene, «It Hurts To Be Alone» som ble sunget av daværende solovokalist Junior Braithwaite i 1964, er en juvel. Tett på originalen, men med egen innlevelse.
Mot slutten av albumet får The Dap-Kings skinne som band på Blaxploitation-instrumentalen «Trespasser» som ble laget for American Gangsters, opprinnelig gjort av det hvite funkbandet Bad Medicine i 1974.
Jo da, mye bra her, men noen likegyldige coverver­sjoner trekker ned helheten.