Det er bare på dialekter fra vest du kan få en tittel som «Det e Slik Det e» til å låte spennende og sexy. Fra Stavanger og opp til Sunnmøre, der vi er når Ståle Dimmen & Blaa Mixture legger ned masse tung elektrisk vestlands-blues og ganske bluesrockete groove der det organiske, levde og en tekstmessig ektefølt desperasjon treffer deg fra første til siste låt. At de synger på sunnmørsdialekt fra Ørsta og Volda har masse sjarm i seg selv, og gir Ståle Dimmen & Blaa Mixture sjel og tilhørighet på samme måte som Hellbillies har vunnet et helt land i et halvt liv. Men du kjenner at Bjørn Roger Hagen på trommer, Lars Inge Bjørneset på bass og ikke minst Peter Demirov på Hammond og flere sett hvite og sorte tangenter har en tung groove og blues/rock/countryrock-fylde som kommuniserer godt med Ståle Dimmens låter, gitar og vokal. Det sies om Ståle Dimmen at han «har dyrekjøpt erfaring som småbonde på økologisk vertikalbruk i Hjartåbygda. Der det er hardt å brødfø sine egne, fellesskapet og alle de som sårt ber om hjelp til syke og fattige i fjerne strøk». Tekstene og opplevelsen av «Det e Slik Det e» er sånn sett en levende realitetssjekk som på sitt beste treffer som en lettere utgave av Roffe Wikström og hans Hjärtslag. Du tviler ikke på at dette er ektefølte meldinger. Det er funky rytmer her, noe som ligger nærme country-rocken, men mest av alt elektrisk bluesy låtskriving på levende sunnmørsk. Jeg liker grooven og lyden av bandet og plata, og om Ståle Dimmen & Blaa Mixture kanskje spiller mest på Sunnmøre og Vestlandet så er de uansett en berikelse for norsk blues!