‘Kingfish’, som Christone Ingram kalles, er av mange spådd rollen som ‘bluesens redningsmann’ eller ‘bluesens fremtid’. Ikke vet jeg, men det er sannelig litt av en byrde å legge på skuldrene til en knapt 20 år gammel kar fra Clarksdale, samme hvor talentfull han måtte være. Man merker disse enorme forventningene på alle kanter: Debutskiva hans, f.eks., blir sluppet på selveste Alligator Records i Chicago, og man har hyret inn Grammy-vinner (og Buddy Guys samarbeidspartner) Tom Hambridge til produksjonsarbeidet. Folk snakker allerede om den største og beste utgivelsen i 2019!

Kingfish og stjernebandet hans går ut i 100 med en rivende blues-rocker, ‘Outside of This Town’, og fortsetter like energisk med ‘Fresh Out’. En låt som like godt kunne ha vært en Buddy Guy-låt, idet den er skrevet av Guy’s låtskriver og produsent Tom Hambridge, og Buddy sjøl bidrar med både gitar og vokal. Keyboardist Marty Sammon, som spiller i Guys band, er forresten også med, både på denne låta og på størstedelen av skiva ellers.

Allerede etter to låter mener jeg å ha oppdaget hvor svakheten med ‘årets album’ ligger; Clarksdales stortalent drukner simpelthen i produksjon og stor lyd. Det blir vel litt som å ‘banne i kjerka’, dette, men det får ikke hjelpe. Som resten av bluesmenigheten hadde også jeg store forventninger til hans debut, men finner dette i det store og hele altfor stort, pompøst og upersonlig. Utpreget tidsriktig og moderne bluesrock – som altså, etter mine begreper, like godt kunne ha vært gitt ut av nevnte Buddy Guy, eller produsent Hambridge. Hvor er egentlig Christone Ingram oppi dette? Skulle ikke dette være hans gjennombrudd?

Etter mange litt negative og skeptiske vinkinger så må jeg ile til å nevne at et par-tre av låtene gikk rett hjem også hos meg. Først og fremst vil jeg trekke frem låta ‘Kingfish’ skrev sammen med en annen av den nye generasjonens store bluesfolk, Jontavious Willis, en låt der gutten sjøl får komme til sin rett. Og en låt der Billy Branch bidrar med sitt utsøkte munnspill og Keb Mo med gitar. ‘If You Love Me’ er den kalt, og denne, pluss skivas neste låt, ‘Love Ain’t My Favorite Word’, der ‘Kingfish’ briljerer stort både vokal- og gitarmessig, er mine klare førstevalg. Jeg kan ta med enda en der Keb Mo deltar, nemlig ‘Listen’, der Mo’ og ‘Kingfish’ deler ansvaret i en flott duett.

Både plusser og minuser å summere her. Selvfølgelig kommer ikke dette laget på banen med noe som ikke er til fingerspissene kvalitetsvare, og man kan ikke utsette noe på hverken låtmateriale, musikanter eller noe annet. Det er bare ikke tilpasset hovedpersonen godt nok, tenker jeg, og jeg håper inderlig at man finner andre samarbeidspartnere til ‘Kingfish’ neste gang. Gutten fortjener det!