Når vi husker at Poxons forrige utgivelse var produsert av selveste Duke Robillard, så er det vel bare rett og rimelig at det er med litt utålmodighet, og kanskje litt frykt, at vi får denne på plass i spilleren. Den tidligere ‘barnestjernen’ var bare 16 år gammel da han debuterte, og nå på sin tredje utgivelse har han nådd 20, og er allerede en moden artist. En som skiver, komponerer, synger godt, spiller gitar og leder sitt eget band. Maryland-gutten, som oppgir BB King som sin fremste inspirasjonskilde, har denne gangen lagt turen til Nashville. Og resultatet er bemerkelsesverdig godt, rett og slett. Poxon leker seg i gjennom de 13 låtene på skiva. Han er innom en slags Elmore James møter BB King-aktig feeling på åpningskuttet ‘You Must Be Crazy’. Flott gitar fra gutten! Han flørter med New Orleans på ‘Living Alone’ (sitt stille hvis du kan) før han trør til med heidundrende jump-blues på ‘Next to You’. Igjen med utsøkt gitar. Det er vanskelig å fatte at denne karen er så ung! ‘Give Me The Chance’ er en gospel-aktig affære der vi møter de fine sangerne i McCrary Sisters. Han gir oss videre en flott slow blues i ‘Cold Weather’. Han virker som han kan alt, unge Andy Poxon, og han gjør det tilsynelatende lekende lett. Og bandet hans er der hele tida: Kevin McKendree (piano/orgel), Kenneth Blevins (tr), Steve Mackey (bass), Jim Hoke (sax), samt bakgrunnssangerne McCrary Sisters og Chloe Kohanski. Og sånn kunne vi ha gått gjennom hele skiva, låt for låt, men her slår jeg bare kort og godt fast at dette er utsøkt vare som selv må oppleves. For min del må jeg bare innrømme at jeg blir glad og lett til sinns når jeg hører utgivelser som denne fra Andy Poxon, og jeg føler meg med ett sikker på at bluesen fremtid er i de beste hender!