NALLE & HIS CRAZY IVANS

NALLE & HIS CRAZY IVANS - Closer to the bone

NALLE & HIS CRAZY IVANS
Closer to the bone
Marsk Music

Blues, folk, country og soul som treffer deg

Det kommer alltid noe vettugt ut av en gammel veteran når han setter seg ned og klemmer essensen ut av hva musikk handler om på plate. Det var også slik da Johnny Cash gjorde sine seneste plateutgivelser, American Recordings-serien. Det Nalle og hans Crazy Ivans gjør er enda mer nedpå, men de henter mye fra den samme kilden som Johnny Cash åpnet for fullt på slutten av sin karriere. Forskjellen er at countryklubben er byttet ut med blueskjelleren. Men ikke så rent sjelden på denne plata stikker Nalle ut av blueskjelleren og opp på folk-trammen eller over til countryklubben. Med låter av kjøkkenbordets låtskriverkonge Guy Clark, en Highwayman i Kris Kristofferson og singer/songwriter Ian Tyson åpner det seg muligheter for et crossover-prosjekt i amerikansk ånd, og Nalle og hans for det meste akustisk låtende band lar seg ikke be to ganger. To av låtene er hentet fra John Fogerty, Creedence-frontfiguren som dokumenterte at man kunne ha country i bena og bluesen i balla når han sang sin rootsy rock’n roll, og Nalle boltrer seg i «Don’t look know» og «Lodi» med sin old-man-acoustic-style og skaper en fantastisk trivelig atmosfære. Dette er blues, folk, country, soul og et dansk hjerte som forvalter den amerikanske musikkarven på en måte som må treffe deg dersom du er på jakt etter musikk for den lille timen før du går til sengs, eller den timen du sitter og ser dagslyset komme mens du drikker dagens første kaffekopp. Om du ikke blir rørt av avslutningen (den eneste på dansk) med «En engel som dig» eller soul-klassikeren «What am I living for» (Percy Sledge), ikke får opp humøret med Amos Lees «Cup of sorrow», eller ikke finner grooven i Muddy Waters «Blow wind blow», da er det kanskje for sent. Da kanskje solen har gått ned – for godt. Nalle And His Crazy Ivans har skjært musikken ned til benet på sin nye CD, derav tittelen. Det er kanskje ikke en grensesprengende plateutgivelse, men den gir livet og musikken det dreier seg om mening og sjel. Og Mitch Woods er hentet over fra USA for å få danset pianorytmen inn med den samme livserfaring som Nalle selv har. Du får aldri i verden en dårlig dag om den starter med denne musikken her!