Bernard Allison begynner å  bli litt av en veteran selv, etter et par tiår på veien. Han er ikke lenger bare Luther Allisons talentfulle sønn. Selv om man til tider tydelig kan høre slektskapet, har junior aldri vært redd for å blande sine solide bluesrøtter med elementer av funk, soul, reggae og rock. På denne utgivelsen holder han til tider tilbake på gitarspillet for å slippe til andre instrumenter i de luftige arrangementene. Det er imidlertid nok gitar på de rette stedene, som en erfaren bokser som vet at det ikke nytter å slå hele tiden, men setter inn støtet på de rette stedene. På Allison Way får du litt familiehistorie, mens han har skrevet Leavin’ The Bayou for Lonnie Brooks, som bidrar både med vokal og gitar. Pianist Bruce McCabe synger på sin egen låt Still Rainin’, som er en stor og kraftfull låt. Allison løfter også på strikkelua til Jimi Hendrix på en vital versjon av Fire, mens han på flere av sine egne låter klarer å mikse de tidligere nevnte musikkstilene til en slags moderne r&b og selv tradisjonelle shuffletakter låter vitale og relevante. Bernard Allison fremstår på denne plata som en artist som klarer å oppdatere bluesen uten å ofre røttene sine.