Dana Fuchs møtte Beth Hart på Notodden for ikke veldig mange år siden og uttrykte stor beundring for blues- og rock-dronningen. Dana selv har vært flere ganger på Notodden (og ellers i Norge) og også blitt publikums­yndling her på berget. Dana Fuchs har laget sitt Memphis-album denne gangen, der soundet fra Stax Records med blåsere og måten man bruker orgelet og arrangerer litt svulstig på kommer frem på de fleste låtene. Hør bare en låt som «Same sunlight», der hun maner til å være positiv i møtet med andre, selv om noen liker Donald Trump og andre hater ham. Produsert av Kevin Hou­ston, kjent fra sitt samarbeid med Luther Dickinson (Black Crowes, North Mississippi Allstars) og sin mangeårige musikalske partner og nabo Jon Diamond. Sangene er skrevet sammen med sistnevnte, og på fem av dem er også Gregg Allmans gamle gitarist og bandleder, Scott Sharrard med. Blant annet den kraftfulle «Ready to rise», som er en av de beste låtene på et album der Dana fortsetter å være som Otis Reddings søster, den litt jukejoint-møkkete utgaven av Janis Joplin, sexy Sadie og rockete som Mick Jaggers søster i en og samme person. Dana Fuchs synger faktisk bedre og mer på ekte på dette albumet enn noe jeg har hørt med henne før. Det låter litt mer levd liv der hun matcher Ann Peebles’ soulfølelse på tittelsporet «Love lives on», og bukker til soulfargede blueshelter som Little Milton på «Sad solution». Tre av hennes fem søsken og begge foreldrene har gått over til en annen verden, og den harde skjebnen som har rammet hennes familie har fått henne til å hylle dem alle med sangene «Faithful sinner», «Callin’ angels» og tittelsporet. Faren, som var en stor Johnny Cash-fan, har også fått sin egen hyllest ved at hun tolker hans store hit «Ring of fire», skrevet av June Carter Cash i sin tid. Dana selv sier at dette er første gang hun har skrevet sanger som ikke bare kommer fra mørke steder og temaer, men her er også positive sanger som handler om lykke. Selv sier hun at det må en motvekt til i mørke tider. Etter å ha spilt Janis Joplin med suksess i off-Broadway showet «Love, Janis», og Sexy Sadie i filmen «Across the universe», har Dana kommet til sitt syvende album som soloartist. Et album jeg faktisk finner mer å henge på enn de tidligere albumene, uten at det er grunn til å gå av hengslene. Hun er ikke i klasse med Beth Hart som låtskriver ennå, men har definitivt en røst av de sjeldne. Med veteranen Charles Hodges på orgel (kjent fra Al Green, Gregg Allman) og musikere i miljøet rundt Lenny Kravitz og Joss Stone i Jack Daley (bass) og Glenn Patscha (piano, Wurlitzer) er det ikke de som skal ha skylden om dette albumet ikke løfter Dana Fuchs, med sin fanbase i Nederland, New York og Norge, ytterligere frem i lyset. Jeg er mer positiv enn tidligere. Dana Fuchs begynner å føles som hel ved av det ekte slaget!