Etter en forhistorie som kredible The Blazers har den meksikansk-ættede trommeslager Mike Molina og hans artsfrende Jesus Cuevas på sang og trekkspill gitt oss et av de mest levende amerikanske rootsband siden Los Lobos så dagens lys tidlig på 80-tallet. Med tilskudd av bassisten James Barrios, og den essensielle gitaristen Kid Ramos som vi kjenner spesielt fra Fabulous Thunderbirds, var debutalbumet til Los Fabulocos for tre år siden en liten åpenbaring. Spesielt for de som hang i skjørtene til Los Lobos på 80-tallet, og de som digget 50-talls bluesen og r&b-røttene vi hørte på både Kid Ramos og Fabulous-sanger Kim Wilsons soloplater. Los Fabulocos fortsetter med sitt andre album å dyrke det de kaller cali-mex. California-utgaven av tex-mex. Lyden av de spanske og meksikanske kvarter av Los Angeles. Spesielt på låter som latinsk-pregede ”Los chucos suaves” føler man lyden av det spansktalende kvarteret av Los Angeles slik Ry Cooder har avlagt sine besøk de siste årene. Musikk som er mer amerikansk enn det meste, men med den latinske og meksikanske twist som også Doug Sahm var veldig svak for når han var i humør for party og fest. ”Dos” forteller med et enkelt tall at dette er album nr 2, og Kid Ramos' navn er nå skjøvet frem sammen med bandnavnet. For uansett om det er Jesus Cuevas som skriver de fleste sangene og som fronter bandet på scenen med sin sang og sitt levende trekkspill, så er det Kid Ramos som er den store stjernen i dette bandet. Og det må utnyttes! Det er mer elektrisk gitar, mer bluesgitar og mer rock’n roll-twang fra Kid Ramos på denne plata også, virker det som. Samtidig som Los Lobos-festen anno 1983 fortsetter med låter som ”Una pura y dos con sal” og ”What’s in my heart”. Det er også noe som påminner deg om Doug Sahms blanding av texmex , country og rock’n roll i en slags tidløs jukebox-følelse med låter som ”I never thought” og ”Un puno de tierra”. Men det er nærværet av en mer elektrisk gitarist i Kid Ramos som gjør dette andre albumet større i bredde, og en smule enda mer interessant enn debuten. Han har selv skrevet et par av låtene under sitt eget navn David Ramos. ”My brothers’s keeper” er platas tyngst rockende som den gang Kid Ramos entret scenen med Fabulous Thunderbirds, og hans sans for klassisk 50-talls rock’n roll kommer godt frem på ”She wakes up cryin”. På begge disse låtene kommer hans elektriske gitar inn med full kraft i solopartier. Det gjør den også på ”The vibe”, platas beste låt full av Los Lobos-trøkk, Ramos bluesgitar og Jesus Cuevas type Paladins-vokal og friske trekkspillakkorder. ”Dos” er en plate som virker bedre enn mange lykkepiller du har prøvd. Det er bare å sette føttene i gang!