Disclaimer alert!! Undertegnede kjenner opptil flere av de som spiller på belgiske Steven Trochs debutalbum Nice ’N’ Greasy. Når jeg så har proklamert dette og tatt på meg de ”objektive brillene”, vil jeg helt uhildet påpeke at jeg har veeldig stor sans for denne utgivelsen (for øvrig spilt inn i Kid Andersens Greaseland-studio). Munnspiller og sanger Steven Troch er både tradisjonalist og modernist. Han slipper unna med å spille så vel ren vestkystsving (”Alligator Fryolator”) som poppete reggae (”The Jinx Is On Me”). Sistnevnte kutt - som fint kunne vært gjort av Gregory Isaacs i hans glansdager - er for øvrig ett av høydepunktene på utgivelsen. Her pares Trochs sløy falsettsang med fjellstøe bidrag av Rusty Zinn (gitar), Bob Welsh (tagenter m.m.), June Core (trommer) og Kid Andersen (bass). Disse utgjør Trochs backingband på denne varierte plata som tikker inn på rundt 60 minutter. At Troch i tillegg har skrevet samtlige låter på skiva, trekker også opp. Her snakker vi lur og underfundig låtskriving som er tradisjonsforankret uten å være etterapende. Trochs vokal har riktig nok et lite tilsnitt av belgisk aksent, men dette fungerer heldigvis stort sett mer sjarmerende enn forstyrrende. Som munnspiller har han en stor tone, solid rytmikk, intelligente fraseringer og er like forankret i framtid som fortid. Man kan høre referanser fra legender som Big Walter Horton og Sonny Boy Williamson til mer moderne munnspillere som Joe Filisko og Gary Primich. Dertil varierer Troch hele tiden lydbildet mellom å spille like mye akustisk som elektrisk munnspill. Høydepunkter: Shuflene “Been Lookin’” og “Wanna Sleep”, instrumentalen ”Grease Me Up”, rumbaen “La Perla”, den funky ”Slow” og Rice Miller-homagen ”Rainin’ Outdoors”. Anbefales varmt!