Moreland og Arbuckle er en kritikerrost trio med internasjonal suksess, kunstneriske pretensjoner og verdens mest profilerte bluesplateselskap (Alligator) i ryggen. Trioen består av Aaron Moreland på gitar, Dustin Arbuckle på vokal og munnspill og Kendall Newby på trommer. De heller mot alternativ radiorock med innslag av hill country-blues. Alt burde med andre ord ligge til rette for at jeg skulle like deres nye plate. Like fullt klarer jeg ikke det. Dessverre. Tidvis under lyttingen, tar jeg meg i å tenke at ”hvis dette skal definere det Alligator ser på som bluesens frontlinje i 2016, befinner jeg og Bruce Iglauer oss virkelig på to forskjellige planeter”. Det er ikke det at håndverk og produksjon er dårlig på Promised Land Or Bust. Nei, da. Det er bare det at det hele låter som en forutsigbar blanding av Jace Everett, Crash Test Dummies og Soundgarden. Formatert. Antiseptisk. Klart for å brukes i bakgrunnen på tv-serier som CSI Miami og True Blood. Med unntak av de hederlige shuffle-coverne ”Woman Down in Arkansas” (Lee McBee) og ”I’m A King Bee” (Slim Harpo), er det meste på plate selvskrevne rockelåter. Av de mer minneverdige finner vi up tempo-låta ”Long Did I Hide It”, mørke ”Mean And Evil”, den lyriske balladen ”Waco Avenue” og rockeren ”Long Way Home”. Arbuckles munnspilling er stilistisk helt greit, om enn noe uspennende. Likeledes for Morelands slidespill som krydrer store deler av utgivelsen. Fin tonalitet og generelt lite overspilling. Men avslutningsvis vil jeg like fullt påpeke: Avstanden fra Alligators første utgivelse i 1971, Hound Dog Taylor and the HouseRockers (som virkelig er kaotisk, svett og uberegnelig), til Moreland & Arbuckles siste langspiller, er alt for laaaaang for undertegnede. Og her er det ikke puristen i meg som snakker. Kun musikkelskeren. For uansett hvilken etikett dette åndsverket hadde kommet ut på, finner jeg det hele for formatert og lett forglemmelig. Mer “bust” enn “promised land” med andre ord.