John Németh har brukt femten år, sju plater og årevis som medlem av bandene til Junior Watson og Anson Funderburgh på å skape seg en profil som en av de fremste munnspillutøverene i dagens bluesmiljø. Denne gangen har han kommet frem til at han ville lage en crossover-plate. Eller for å henge bjella på katten, en samling pop-orienterte sanger der munnspillet han har bygget karrieren sin på knapt er å høre, og R&B’en han har trollbundet fansen med er borte som en smørklatt i sola. Han har vel hatt bedre ideer. Jeg skjønner at han gjerne vil på radioen, og på streaminglistene, men: ”You make me jump and sing/you’re my everything” - seriøst? Og å legge et slags tralalapopkomp på en tekst som ”Under The Gun”, der han faktisk prøver å si noe, skurrer også stygt i disse ører. Rådet for å nærme seg denne plata er etter beste evne å la være å høre etter vokalen, der Nemeth gang på gang sprenger grenser. Akkurat når du tenker at nå kan det ikke bli døllere, så blir det akkurat det. Luther Dickinson gjør så godt han kan i produsentrollen sin, og hoveddelen er spilt inn i studioet hans - Zebra Ranch. Han styrer prosjektet unna den komplette skandalen, men jeg har mine tvil om dette er plata han trekker frem for å vise hvor flink han er. Blåsere og keyboards er lagt på i Royal Studios i Memphis, uten at det hjelper noe særlig. Resultatet er en samling LITT platte funkpoplåter av det slaget folk lokalt i Mississippi synes er kjempestas - så får vi andre søke tilflukt i backkatalogen hans. Alle får tråkke feil en gang, her har Németh brukt opp kvoten sin for en god stund.