Kyla Brox fra Manchester, England er årets vinner av European Blues Challenge og vil garantert bli en snakkis når hun kommer til Notodden Bluesfestival og sin første opptreden i Norge. Denne anmelderen har ikke hørt noen av de fem albumene hun tidligere har utgitt, men i intervjuet i dette nummeret av Bluesnews nevner hun sine musikalske inspirasjoner: Nina Simone, Etta James, Stevie Wonder, Steely Dan og Little Feat. Det gir mening. 

Rett fram tolvtakters blues er det lite av, og bortsett fra det aller siste nummeret består albumet av egne låter, femten i alt. De fleste skrevet sammen med ektemann og bassist Danny Blomeley, noen også sammen med gitaristen Paul Farr. Disse to og trommeslageren Mark Warburton utgjør bandet hun opptrer med live, men på albumet har hun også hyret inn en mektig blåserrekke på flere av sporene i tillegg til at  sessionmusikeren John Ellis gir et funky Stevie Wonder-­avtrykk på  klavinett, Hammond og Wurlitzer. En annen gjestespiller også fortjener omtale er munnspilleren Clive Mellor, som spiller Sonny Boy Williamson/Delbert McClinton-aktig på den lyriske «Top of the World».

Som omreisende musiker allerede fra tolvårsalderen i bandet til faren Victor Brox, en levende legende i britisk blues, har Kyla Brox unike personlige erfaringer som preger tekstene. I «Bluesman’s Child» er både arrangement og selvbiografisk tekst som skreddersydd for enhver bluesfestival, men dette er også eneste låt som kan minne om partymusikk. Det meste er i positiv forstand ekte alvor og inderlighet. Åpningssporet «For the many» er en rødglødende revolusjonssang som spiller på Jeremy Corbyns slagord «For the many, not the few». Men de intime følelsene rundt livet i lyst og nød, om kjærlighetens fristelser, lykkestunder og prøvelser dominerer. I «Compromise» synger hun betagende om utfordringene ved å være småbarnsforelder og omreisende musiker. 

Kyla Brox vil kanskje kunne underskrive på at det personlige er politisk, som det het på det røde syttitallet. Når hun som eneste coverlåt lar siste spor være Leonard Cohens «Hallelujah», gir dette en ekstra dimensjon til åpningen «For the many».