Matthew Smith har nok en gang vært produsent for The Godfather of Rap, 76 år gamle Andre Williams, som ikke viser noen tegn til å trekke seg tilbake eller pensjonere seg.
Med sin sleske talkin’ blues-vokal driver Andre Williams en form for poesi og blues fra ghettoen. Den knasende tørre stemmen med perfekt timing er en sann svir å høre på.
Noen ganger blir hans spoken word så rytmisk at den går over i sang. Studiobandet fungerer nærmest som et sugende rhythm & blues-lydspor for Williams’ radioteaterlignende tekster.
Studiolyden er luftig og nedstrippa. Trommer, bass og gitarer, og en moog i ny og ne. Forskjellige legender fra Detroits garasjerock, funk og soul bytter på. Stjernen på gitar er Motown-legenden Dennis Coffey, som ikke sparer på konfekten når det gjelder psykedeliske blues- licks. Dirtbombs-bassisten Jim Diamond er også med på moroa.
Williams har vært i rhythm & blues-bransjen siden 50-tallet og har laget noen av de hippeste riffene og saftigste tekstene i den svarte musikken, i sanger som først og fremst ble hits for andre. En av dem var “Mojo Hannah”, som han nå har tatt seg tid til å gjøre selv: “She’s a gumbo cooker and an alligator hooker makes a dead man jump and shout.” Tittelsporet handler om ghettoungdom med solbriller og hettegenser, om narko og prostitusjon.
Tegneserieomslaget signaliserer Williamssjangeren Blaxploitation. Han har selv vært der, og han advarar gjennom å fortelle hva han ser, men uten å dømme. Han er en ghettopoet som ser komikken i det hele. Musikken er funky og svett. Han kunne ha vært en syngende forteljar i The Wire. “I’ve Got My Mind On Money/ And Money On My Mind”.
I mai kommer han til Norge. I Oslo spiller han på Crossroad på selve grunnlovsdagen.