Denny Freeman har gjennom fire tiår vært en av de mest innflytelsesrike og beundrede R&B-baserte gitaristene i Austin, Texas. Etter noen år i San Francisco er han tilbake igjen i Texas. Han er kjent for sine utsøkte instrumentalalbum, sin fortid som gitaristen The Cobras (live-EP nyutgitt på tyske Crosscut), og ikke minst for sine fire år som gitarist i bandet til Bob Dylan. Hans eminente jazz- og bluesspill preger albumet Modern Times.
Ikke rart at Freeman har følt trangen til å lage en tributt til Bob. Hans gitartolkninger av 16 låter fra hele Dylan-katalogen gjør at albumet er blant de mer minneverdige av de etter hvert svært mange og ulike albumene som finnes av Dylan-bearbeidinger. Med seg har han musikere han kjenner fra mange Austin-settinger: Jon Blondell, Jim Milan og ikke minst supertrommis Barry “Frosty” Smith. Dette er en måte å åpne opp de iboende musikalske kvalitetene i Dylan-komposisjonene. De tunge, episke låtene egner seg spesielt bra for Freemans toner og lett jazzete akkordbruk – “Tangled Up In Blue”, “Ballad of A Thin Man”, “Queen Jane Approximately”, “Senor (Tales of Yankee Power)” og “It Takes A Lot to Laugh, It Takes A Train To Cry” står som paler. I de litt mer visepregede og intime låtene er det mer krevende å gi et gitarmotstykke til Dylan-vokalen. “My Back Pages” og “Blowin’ In The Wind” bikker over i easy listening med bare gitaren som “stemme”, men det er greit, vi trenger noen hvilenummer innimellom de store slagene.