De to generasjonene trives fort satt utmerket sammen når texaneren Smokin’ Joe Kubek (rykende elektrisk bluesgitarist i skolen etter Stevie Ray Vaughan og Johnny Winter) tar med seg louisianeren Bnois King (som kommer fra generasjonen foran med T-Bone Walker og B.B. King, der bluesen ofte blandet seg med soul og jazz) for en nesten helt akustisk bluesplate sammen. Kombinasjonen av disse to veteranene som kommer fra så ulik bakgrunn er nesten umulig, men de har bevist at de har bygd noe felles i det ulike. Noe spesielt i bluesens historie må man kunne  si.
Det akustiske samspillet på dette albumet, med stort sett bare nye egenskrevne låter, åpner for et mer nyansert samspill enn tidligere. Mer ærlig om du vil. Og de har fått med seg litt av en gjeng fra Delta Groove-stallen frontet av produsent, munnspiller og grunder Randy Chortkoff. Navn som Lynwood Slim, Big Pete, Bob Corritore, Shawn Pittman, Kirk Fletcher og Fred Kaplan borger for det beste.
Jeg mener samarbeidet Smokin’ Joe Kubek & Bnois King aldri har fungert bedre enn her. Det er nedstemt i form av enkel instrumentering, men nerven er for det meste veldig potent som en akustisk Eric Clapton i strålende humør. Peiskosete og ekte blues med masse sjarm og der de ulike karakterene deler en harmoni som forteller hvorfor de kalte sitt første album sammen for Blood Brothers. Låter som ”No good could come of this”, ”Drowning in red ink”, “Can’t let go” og “My best friend” er rett og slett enestående akustisk, tilbakelent, lett taflete men herlig levende blues. You will be amazed!