Flott jubileumshelg på Hell
Bare noen få dager før 30-årsfeiringen startet kom myndighetene med nye tiltak. Store deler av festivalhotellet ble beordret til en ny periode som karantenehotell. Da var gode råd dyre, siden 500 hotellpakker med billetter til bluesfesten var solgt lang tid i forveien. Det var ikke annen råd enn å ringe rundt til mange av de som hadde sikret seg hotellpakker og fortelle at de dessverre måtte bookes inn på andre hoteller.
Festivalsjef Brovoll hadde allerede brukt ganske mye tid på å få stablet et best mulig program på beina igjen, etter at den ene utenlandske artisten etter den andre falt ut av programmet som følge av stadige endringer i innreiseregler og karanteneregler rundt om i i verden.
Åpningskonserten i Stjørdal kulturhus torsdag ettermiddag med Marius Lien trio, Tora og Bergen Bluesband ble en fin innledning på helga. Her ble bluesveteranen Hungry John svært fortjent tildelt festivalens hederspris, Blues in Hell Award. Fredag gikk også konsertprogrammet nesten som planlagt, men ikke uten hektisk aktivitet i lukkede rom for festivalledelsen. Lørdag morgen ble det kjent at Mike Andersen ikke kunne komme til sin oppsatte konsert. I stedet steppet Wanja Løvø Band sporty opp på kort varsel. Sporty var også Vidar Busk & His True Believers som byttet plass på plakaten med de langveisfarende gjestene fra Irland, Gráinne Duffy og hennes band som var forsinket. Vidar & His Believers startet kvelden, etterfulgt av Thorbjørn Risager & The Black Tornado før endelig Gráinne Duffy dukket opp helt til slutt. For publikum fikk det vel ikke noe å si, men for arrangørene var det hektisk nok å få stablet om på programmet.
Over: Vidar Busk & His True Believers. Under: Thorbjørn Risager & The Black Tornado. (Foto: Per Ole Hagen).
500 heldige sjeler hadde sikret seg billetter til konsertene, og fullsatte saler bidro til at det tross begrensninger ble en fantastisk jubileumsfeiring på Hell. Det var en viss spenning rundt hvordan det ville oppleves å være på koronafestival med sittende publikum på alle konsertene, men det fungerte meget bra. Stoler og bord var satt ut, og vaktene gjorde sitt ved å geleide gjestene inn på de forskjellige spillestedene. Det var fritt fram for alle så lenge det var stoler å oppdrive. Da alle stoler var opptatt, ble publikum høflig bedt om å vente i døra til det var ledige plasser.
The Jelly Roll Men med Eric "Slim" Zahl. (Foto: Per Ole Hagen).
Det var mange musikalske godbiter. Ekstra gledelig var det å oppleve formiddagskonsertene med Reidar Larsen og Arne Skage og Dr. Bekken og Richard Gjems lørdag, samt Eric ”Slim” Zahl alene, og samme Zahl med Kent Erik Thorvaldsen på fredag. På samtlige av disse konsertene var at det var stappfullt i lokalet, og vi la merke til med en gang at publikum absolutt ikke var der for å skravle, men for å høre på musikk. Vi har opplevd at skravling på konsertene har vært et problem på festivaler tidligere. Kanskje koronaen også har bidratt til noen positive endringer? Kanskje de 500 heldige som fikk billett satte så stor pris på å oppleve livemusikk igjen at det ble vist mer respekt for det som skjedde på scena?
Fullt hus var det også da Nidaros Blueskompani med Geir Engen Hansen og hans nye lekekamerater endret scenen 15 minutter over midnatt natt til lørdag. Tradisjonelt er ikke dette et enkelt tidspunkt å gå på scena etter en lang dag på bluesfestival, men denne gang virket gjestene å være sulteforet på gode opplevelser, og Engen og gjengen innfridde til fulle med sin fengende boogie-woogie-blues. Det var knapt noen som forlot lokalet før bandet hadde servert hele settet.
Lørdag kveld var det stor stemning på de to største scenene i hotellet med Jan Arild Sørnes & The Elektriske Bandet, Eric "Slim" Zahl & The South West Swingers og Knockout Greg & The Scandinavian Blue Flames på Gjensidige Scenen. På den største scenen i Hell Hall fikk vi høre Vidar Busk & His True Believers, Thorbjørn Risager & The Black Tornado og Gráinne Duffy Band.
Gráinne Duffy Band. (Foto: Per Ole Hagen).
Med så mange flotte konsertopplevelser er det ikke enkelt å trekke fram høydepunkter. Forventningene til Vidar Busk og hans menn var store, og de innfridde selvfølgelig. Gutta er noen år eldre nå, men de ser og høres «coole» ut hele gjengen. Vi fikk låter fra det nye albumet «Civilized Life», og settet var selvsagt krydret med storslagere som «Stompin Out Feet With Joy» og «I Came Here To Rock». Knockout Greg og hans menn gjorde to formidable konserter med sin delikate blanding av soul og blues. For noen ble høydepunktet Gráinne Duffy. For andre ble det Thorbjørn Risager og hans Black Tornados kraftfulle pakke. Og suverene konserter med Jan Arild Sørnes, Eric ”Slim” Zahl & The South West Swingers og The Jelly Roll Men bør også nevnes. For andre ble egentlig høydepunktet bare det å få være på festival igjen.
30-årsfesten på Hell ble en herlig og verdig feiring av en flott festival. Det er bare å takke Blues In Hell og hele staben. Vi takker gjengen bak lyd og lys. Alle artistene. Staben på hotellet og ikke minst publikum. Alle bidro til at helgen ble så bra, og at vi alle for en stakket stund fikk rømme litt fra koronaens grep. Vi fikk en smak av normalitet, og det trengte vi.
Vi gleder oss allerede til neste år.
Du kan lese fyldig omtale av festivalen i septembernummeret av Bluesnews.