Bluesnews

Festivalen startet torsdag med lanseringskonsert for Frode Alnæs nye album, Cooderland. På scenen i Scandic Hell Hotell hadde Alnæs med seg nesten hele stjernelaget fra plateinnspillingen, bl.a. Knut Reiersrud, David Wallumrød, Jørun Bøgeberg og Dag Arnesen. Konserten inneholdt nesten alle låtene fra albumet pluss et par Cooder-originaler og Frode Alnæs' «Only Love» fra Dance With A Strangers repertoar. Knut Reiersrud fikk briljere med Johnny Otis' Willie And The Hand Jive, som han gjorde på albumet Klapp. Med Frode Alnæs sine morsomheter mellom låtene, ble det en flott åpning av årets Blues in Hell.

Davina Sowers fra Minnesota, USA, frontfigur i bluesbandet Davina & The Vagabonds, ble tildelt Blues in Hells festivalpris. Det ble et rørende øyeblikk for både Davina og publikum da hun mottok prisen.
- Dette betyr utrolig mye for meg. Tusen, tusen takk til dere alle. Denne festivalen har støttet meg hele veien. Dette setter jeg stor, stor pris på, sa en rørt Sowers fra scenen og ga festivalsjef Brovoll en varm klem.

Davina Sowers mottok Blues in Hell Award 2025. (Foto: Per Ole Hagen).

Reidar Larsen & Blåtonelaget var tidlig i aksjon fredag. Høvdingen fra Stavanger tok publikum med på en reise gjennom hele sin karriere.
Blant fredagskonsertene må vi spesielt trekke fram konserten oppe i baren ovenfor «fugleberget» i foajeen til Scandic Hell Hotell. Det er kanskje ikke så mange som har fått med seg Sean "Mac" McDonald ennå. Men det er bare å følge med, den mannen vil dere få høre mer fra. Han er bare 22 år gammel og kommer fra Augusta i Georgia. Sammen med sitt fremragende band med franske musikere, trommer, bass og saksofon, tok Sean "Mack" McDonald publikum i fast grep fra første strofe på gitaren. Dette var første gang Sean McDonald spilte i Norge. Det blir neppe den siste.

Sean MacDonald var festivalens store overraskelse. (Foto: Fredy Toresen).

Fredag fikk vi også høre en sjarmbombe av et band fra Sverige, Blue Benders. Et bedre band for å trekke den yngre garde til festivaler enn dette skal man lete lenge etter. Gutta fra Stockholm leverte et meget variert og gjennomført spennende sett som aldri ble kjedelig.
Connor Selby fra England hadde med seg den rykende ferske skiva "The Thuth Comes Out Eventually" i bagasjen til Værnes. Han tar på seg rollen som Englands framtid innen bluesen, en rolle han tar seriøst og gjennomfører med prikkfritt og stilsikkert gitarspill, og en flott stemme som kler låtene.

Den unge britiske bluesmannen Connor Selby. (Foto: Per Ole Hagen).

Lørdag kveld fikk vi høre Davina & The Vagabonds i fri dressur på den nest største scenen. Det var smekkfullt da Davina og hennes medmusikanter startet settet sitt. Et meget godt bevis på at festivalen hadde truffet med bookingen. På hovedscenen ved siden av spilte Mark Hummel, Anson Funderburgh og resten av stjernelaget fra USA, sammen med legenden fra England, Bob Hall.
Lørdag kveld presenterte Blues Against The Machine seg for publikum i Norge for første gang, et europeisk stjernelag anført av vår egen Erik Slim Zahl på gitar og vokal. Her fikk vi oppleve spilleglede og et overskudd av en annen verden.

Mark Hummel & Anson Funderburgh band. (Foto: Frank Nielsen).

Blues in Hell er ikke for pyser. Det er musikk fra morgen til kveld. Det blir knapt tid til mat underveis dersom man ønsker å få med seg alt som blir servert i et svært fyldig musikalsk program. Vi kunne ha nevnt britiske Cinelli Brothers, Blues in Hell-vennen Dana Gillespie & Her London Blues Band, slidemesteren Studebaker John og det hardt swingende svenske bandet Low Down Saints. For ikke å snakke om deilige The Impossible Green fra nabolaget og deres forrykende americana-fest på hovedscenen. Vi kunne trukket fram Dr. Bekken og Jolly Jumper og Big Moe og deres Jimbo Jambo Band, som ville skapt opprørstilstander hvis ikke de sto på plakaten. Og selvsagt også den danske soulstjernen, Sahra Da Silva og hennes fremragende band. 
Vi konkluderer med at Blues in Hell med økende antall tilreisende går litt mot nedadgående trender, og at festivalen presterer til toppkarakter og er i beste velgående, til tross for at det er krevende tider på alle måter. Vi gleder oss allerede til 2026. Det er bare å krysse av i almanakken allerede. 

Les hele saken fra Blues in Hell i septemberutgaven av Bluesnews.