Bluesnews

Jon Cleary åpnet med Earl Kings «Lonely, Lonely Nights», fulgte opp med egen tolkning av Jesse Belvins «Guess Who» og blant annet Huey «Piano» Smiths «Roberta». Engelskfødte Cleary er også en uttrykksfull sanger, men Yamaha-keyboardet han spilte på ikke kunne yte ham full rettferdighet som instrumentalist. Han fikk likevel publikum med seg som alle var der for å hylle americana-dronningen Bonnie Raitt. Hun hadde lang vei som artist før hun i 1989 slo igjennom med albumet Nick of Time. Fra da av har hun konsolidert stillingen som en vokalistenes vokalist, etterspurt duettpartner og mester på slidegitar i spissen for et band som spiller en helt egen sømløs California-fusjon av blues/soul/pop/folk på scener verden over. Og stadig nye album kommer. Det siste studioalbumet, Just Like That, kom i 2022 og tittellåten ble hedret med Grammy i kategorien "Song of the Year". En av hennes mest kjente låter gjennom karrieren er "Angel from Montgomery" (skrevet av John Prine) som hun har fremført med mange forskjellige artister, og spilt inn flere ganger, første gang allerede i 1974:

- If dreams were thunder and lightnin’ was desire 
This old house would have burnt down a long time ago
Make me an angel that flies from Montgomery
Make me a poster of an old rodeo
 
Bonnie Raitt åpnet ballet på Konserthuset i Oslo med fullt rock’n’roll-trøkk og “Split Decision” fra 2012-albumet Slipstream, skrevet av den nære kollegaen og NRBQ-gitaristen Al Anderson. «Time Of Our Lives» fra Silver Lining, 2002 holdt koken tilstrekkelig til at John Hiatts “Thing Called Love” fra Nick of Time kunne falle inn i boogie chillun-rytmen dandert med skitten slidegitar. Tempen steg og bakteppets scenedekor skiftet til ildrødt.
Over i et roligere stemningsleie ble neste låt «Good Thing (Is About to End)» introdusert ved å tilegne den til opphavskvinnen Mable John som både skrev den og gjorde første innspilling på Stax i 1966. Bonnie Raitt covret den på sitt album The Glow (1979). Hun minnet også om The Rhythm & Blues Foundation som hun har vært med på å starte og som arbeider med å hjelpe de mange rhythm & blues-pionerene som opp igjennom årene er blitt snytt for royalty og som ofte har andre vanskeligheter. Da sangen begynte fikk fikk jeg gåsehud av den rolige, men ulmende Booker T-grooven, og Bonnie gjorde sangen til sin egen. Nå var det hun som var souldiva. 

John Cleary kommer inn igjen og deltar på sin låt “Unnecessarily Mercenary”   (Souls Alike 2005), og Bonnie Raitt fortsetter å snakke med publikum. “So glad to be here … it lifts our spirit … og mens hun snakker om Oslo vil hun også gjerne si hvordan hun savner Kristin Berglund. Hun går over i “Women Be Wise”, nummeret hun introduserte på debutalbumet i 1971 og som var spilt inn av classic blues-sangerinnen Sippie Wallace. Rytmegitaristen Duke Levine, som hele kvelden fulgte Bonnie Raitt som en skygge, la inn smakfulle mandolinpartier i bandets New Orleans-vaudeville-arrangement.  
Og “Just Like That” med fortellingen om en hjertedonasjon unngår ikke å treffe. På repertoaret har Raitt også «Hear Me Lord», en gospelsang av Zimbabwe-musikeren Olive Mtukudzi, og der skinner nok en gang Levine med luftige afrikanske gitarløp.
Raitts signaturlåt “Something To Talk About” skrevet av kanadiske Shirley Eikhard for Luck of the Draw i 1991 fikk den ene av kveldens største applauser. Den har blitt en anthem. Med en intro om avdøde John Prine, som hun takker for the beautiful song «Angel From Montgomery», får vi kveldens publikumsfavoritt. Med en tekst som er umulig å glemme: «Just give me one thing/that I can hold on to/ to believe in this livin’/is just a hard way to go.” Hennes versjon på albumet Streetlights fra 1974 er langt på vei blitt den definitive.

Spranget er ikke så langt til hennes synthpop-arrangerte «Little Bird» av Annie Lennox som hun avslutter det ordinære settet med etter en drøy time.
Stående applaus får henne inn til to låter fra Luck of the Draw-albumet. Først kjærlighetssorgen i «I Can’t Make You Love Me», også innspilt av Prince og George Michael, dernest den nyforelskede i «Love Letter» (Bonnie Hayes) som sitter i bilen utenfor huset til den begjærte og hører på radioen “Workin’ on a love letter/Listening to a love song/I’m writing you a love letter, love letter/Got my radio on .. radio, radio.”
Men vær forsiktig, det avsluttes med B. B. Kings «Never Make Your Move to Soon» med to runder gitarsoloer fra både Raitt, Duke Levine og Jon Cleary. 
En stor kveld. 
Bonnie Raitt tar farvel med “You’re blessed to be living in this city. Thanks for supporting roots music.”

------

Konsert Oslo Konserthus, 23. juni 2025.
Bonnie Raitt, sang, gitar, slidegiter, James “Hutch” Hutchinson, bass, Ricky Fataar, trommer, Glenn Patscha, keyboards, Duke Levine, gitar/vocal. På noen nummer Jon Cleary, piano, gitar, vokal.