Bluesnews

Han hadde slitt med kreftsykdom i flere år. Det var en trist og faktisk litt uventet budskap å få, siden Stoffe skrev til meg flere ganger det siste året. Han ga uttrykk for at helsa var bedre, og inviterte meg til ulike prosjekter i Södertälje i framtiden. Det var alltid en egen aura rundt mannen.
Selv om han tilsynelatende kunne virke som en litt pussig byoriginal med hatten litt på snei, bodde det store kunnskaper inne i det romslige hodet. Det lille jeg kan av russisk lærte jeg av Stoffe, et språk han behersket til fulle. Han underviste i matematikk - høyt oppe i utdanningssystemet, og hadde alltid læreryrket ved siden av musikken. Mannen var rett og slett en kapasitet på så mye, men for oss er han først og fremst den som fortalte Norden hvordan en Chicago shuffle skulle spilles!

Jeg så Stoffe første gang på Club7 i Oslo da han turnerte med the American Blues Legends 1975. Det gjorde inntrykk på en 14-åring å se hvordan han, ved siden av å spille utmerket, sørget for at en overstadig beruset Homesick James kom seg gjennom kvelden uten å snuble for mye. Stoffe loset mannen med musikalsk stødighet, for så å hjelpe Homesick av scenen og inn i garderoben mens Tommy Tucker ventet på pianokrakken - for å få spille sin 60-tallshit, High Heel Sneakers.

Senere ble jeg godt kjent med Stefan, eller Big Tex som bandkompisene kalte ham, gjennom Sven Zetterberg. Sven og Stoffe var som Little Walter og Fred Below: Det var en gjensidig synergi, og sammen hadde de et helt magisk bluesuttrykk. En groove vi alle tenderer mot å spille, men for disse to var det en ekstra dimensjon: Det var autentisk. Visst var musikken fra et annet kontinent, men disse to levde så tett innpå den, og så tett innpå hverandres musikalitet at det ble ekte vare.

Så var det denne stoiske gestalten - jovisst kunne han la det gå en kule varmt hvis bandbilen var for liten i forhold til trommekoffertene. Joda, han hadde temperament. Allikevel denne stoiskheten, denne rolige stemmen som har all logistikk på plass når vi er på tredje uka midtvinters 1985 på Vestlandet med Eddie C Campbell - som sitter i bilen og leser kartet opp ned. En hel måneds turné med Campbell som har rømt fra mafiaen i Chicago, og kjæresten hans som fikk blodpropp på flyturen over Atlanterhavet og er livstruende syk. Alle er slitne og forvirret - bortsett fra Stoffe. Bare han får stabla trommekoffertene i riktig rekkefølge loser han oss gjennom 
hele måneden med en helt enestående menneskelig varme.

Samme varmen som fylte Ljusnarsbergs Kyrka i februar 2017. Da Stoffe holdt den fineste talen jeg noensinne har hørt i en begravelse - til sin venn og Partner In Crime, Sven Zetterberg. 
Seems…. they don’t make ‘em like that any more.