Oslo-bandet Powersection har holdt det gående siden 1998. Lenge som et coverband, men nå har de skrevet og tømret ut så mye egenprodusert materiale at det har blitt til et helt album. Åpningslåta «Mr. Bartender» oser av Roffe Wikströms tunge blues, spesielt vokalmessig, mens refrengbiten slår over i noe som minner om Jonas Fjeld Band på 70-tallet og binder blues og rootsrock sammen på en fin måte. Powersection er ikke noe ensartet bluesband, men bluesen og 70-talls-grooven og rootsrocken går hånd i hånd på en god måte. En smule datert slik Blues Brothers-soundtracket er det, men selv om mye av låtmaterialet er på det jevne, så er det aldri snakk om å forlate lokalet og gå til en annen bar. Ikke denne lørdagen! Og soul og ballade-følelsen som kommer på albumets tredje spor med «You need someone» er både tidlig 70-tallsdatert og breddfull av følelser på en måte som gjør at man er tilbake i den tiden da det var bare en tv-kanal i Norge, Vømmøl’n var et distriktsfenomen og Club 7 sentrum for mye i byen. Veldig morsomt å oppleve en slik annerledes liten perle på dette albumet. To av låtene er coverlåter. Three Dog Nights «Mama told me» som trøkker som den alltid gjør. Opprinnelig skrevet for Eric Burdons første soloalbum i 1966 av selveste Randy Newman, men det var Three Dog Night som fikk den store pophiten med låta i 1970. Jeg tror The Commitements med Andrew Strong i front gjorde denne da de var på høyden på 80-tallet også, men er ikke sikker. Sikkert er det dog at Tom Jones også fikk en hit med denne låta senere. Noen hit får neppe Powersection med denne i 2018, da skal mye rart skje, men det er en flott versjon helt i Three Dog Nights ånd. Tempoet er riktig, grooven er riktig, og pasjonen i vokalen og orgelet er akkurat så fyrig at man ringer i bjella for neste øl. Den andre coverlåta er Willie Nelsons «Nightlife», som avslutter albumet med stemningen av akkurat det låta handler om. En perfekt closer som bandet leverer som om de mener det og har levd det. Kveld etter kveld. Selv om mye av materialet er på det jevne, selv om bandet har en veldig old school datering til 70-tallet i sitt sound, så er det en trivelig og velspilt atmosfære på dette albumet. Det er som sagt ingen grunn til å gå videre til en annen bar eller klubbscene om du skulle ramle over Powersection live, for det er ikke tvil om at de kommer til å gjøre deg i godt humør med sitt håndverk!