JIMMY «DUCK» HOLMES

JIMMY «DUCK» HOLMES - Cypress Grove

JIMMY «DUCK» HOLMES
Cypress Grove
Easy Eye Sound/Nonesuch

På sitt beste gir han deg frydefullt gåsehud

Høstens utgivelse fra Jimmy «Duck» Holmes, mannen som mer enn noen annen har medvirket til å sette Bentonia, Mississippi på kartet i moderne tid. «Duck» har lenge vært en av de fremste utøverne av tradisjonell countryblues, slik den er blitt spilt i Bentonia siden trettitallet, og på sitt beste gir han deg frydefullt gåsehud. Han eier en av de siste juke-jointene i delstaten – noe som høres innmari imponerende ut til du har vært der. Han har også tatt tilbake kontrollen over bluesfestivalen i Bentonia etter å ha latt lokale myndigheter drive den i noen år. «Duck» har også startet sitt eget plateselskap, uten at denne er kommet ut der av den grunn – Blue Front Records. 

Her er han, produsert av Dan Auerbach – som har tjent pengene sine i The Black Keys, og nå øyensynlig har slått seg til i området for å drive med morsommere ting. Auerbach kobler «Duck» med fullt band det meste av veien, uten at jeg er riktig sikker på hvor lurt det har vært. Eric Deaton gjør en bra jobb på bass og Sam Bacco er en bra trommeslager, men når vi blir servert flere gitarer og endog en saksofon nærmer dette seg snublende overproduksjon. Jeg ser tankegangen og behovet for å fornye seg, men er usikker på om dette er veien å gå. Stoffet på plata er det som overrasker, der mye av det er satt sammen av låter fra musikere «Duck» har dyp respekt for, og låter de som har vært så heldige å høre ham på konsert vil være vel kjent med. Det handler om Skip James, det handler om Robert Petway, Muddy Waters og Willie Dixon. I tillegg tar han med tre av sine egne ting, som alle står seg godt i dette eksklusive selskapet. Dette fungerer helt overlegent når Auerbach behersker seg og stripper bandet ned til bass og trommer – som på «Devil Got My Woman» og «Cypress Grove», for ikke å snakke om den innledende korte utgaven av «Hard Times». Så har Auerbach klødd i fingrene og villet være med selv – og hvem kan vel egentlig nekte ham det – men den tidløse historieleksjonen av afrikansk-amerikaneres smerte blekner umiddelbart i prosessen med å gjøre «Duck» tilgjengelig for et bredere publikum, og behandlingen av Willie Dixons «Little Red Rooster» nærmer seg maje­stetsfornærmelse. Hvis du søker på Youtube på stikkordet Backporch Society, og leter litt vil du finne en langt bedre versjon der «Duck» spiller med Vidar Busk og Daniel Eriksen på scenen i Blue Front Café – bare for å ha nevnt det.