PATRIK JANSSON BAND

PATRIK JANSSON BAND - So Far To Go

PATRIK JANSSON BAND
So Far To Go
Sneaky Foot Records

Gnistrende gitarspill

Med gnistrende gitarspill og bra vokal er det ingen tvil om at svenske Patrik Jansson har bluesfølelsene inne på et album som veksler mellom det mer rotekte Chicago-skapte blues-uttrykket og noe som er mer funky og eggete bluesrock med trykk på rock. «Life without you» er et godt eksempel på sistnevnte med flerrende gitarer á la Walter Trout, en funky energisk rock som Gary Moore trolig hadde likt veldig godt å kompe med på, samtidig som at Hammond-orgelet tipper det i retning Robert Cray og hans band for mer enn 10 år siden. Det er ikke snakk om noen revolusjon eller et album som vil sette kraftige spor etter seg innen moderne elektrisk bluesrock, men samtidig er det mye bra håndverk her og fine elementer som kunne blitt noe større om låtene hadde vært av et hakket større kaliber. Dette er Patrik Jansson Bands tredje album, og oppfølgeren til «Here We Are» fra 2014. Elektrisk blues med fremragende gitarspill i front, noe du blir mer og mer oppmerksom på om du bruker tid på albumet. Også imponerende Hammond-B3/Fender Rhodes/piano tangentarbeid fra Gustaf Andersson på mange av låtene. Hvilken attack de to guttene får frem. En låt har også med gjeste-munnspill fra Mikael «Mike» Fall, som ble Harmonica World Champion for 5 år siden, og fire låter er med blåserrekke som gir variasjon og masse ekstra boost på noen låter. Låtene og albumet er på det jevne i kvalitet. Ikke dårlig, men heller ikke mind-blowing på noen måte. Men musikerprestasjonene til bandet, og spesielt Patrik og Gustaf, er så levende og har så fine detaljer rent teknisk sammen med en fin fingerspitz-gefühl i følsomheten for bluesen, at det er spennende å bli med albumet bare for det. Jeg kjenner at låtene løfter seg noe etter 4-5 runder selv om det fortsatt er slik at det er gitar/Hammond-prestasjonene og detaljene i produksjonen som er virkelig outstanding. For meg er dette helt oppunder klassen til Walter Trout, Matt Schofield og Laurence Jones på et jevnt album som peker i retning av at Patrik Jansson er verdt å sette en hake ved. Hans attack og gitarsound er rett og slett outstanding! Kvaliteten på låtene må løftes. Alt det andre er absolutt på plass. «Life without you» og «Hard to please» er låter med vokal som sitter og har en edge som løfter av, og instrumentallåtene «That 70’s thing» og «Sweet T» forteller mye om dette svenske bandets glimrende dynamikk og samspill.