Eli «Paperboy» Reed er et helt nytt betjentskap for oss. 43-åringen fra Brookline i Massachusetts flytta til Clarksdale i Mississippi i 2002, for deretter å ta til med studier i sosiologi ved universitetet i Chicago. I The Windy City jobba han også i en radiostasjon som sendte programmet «We got more soul», for deretter å spille piano og orgel i South Side Church of Mitty Collier. Etter bare et års studier i Chicago reiste han til Boston for å fokusere mer på musikk og egen karriere. Han ga ut plata «Sings Walkin’ and Talkin’ for My Baby and Other Smash Hits!. Plata førte til en viss oppmerksomhet, og Reed ble medlem av stallen til plateselskapet Q Division Records. Det ble til sammen sju plater på Q Division Records før han tidligere i år gikk over til Yep Roc Records, og 11. september kom hans nye «Getting There».
Eli «Paperboy» Reed er en soulmann, og han høres ut som en. På «Getting There» har han fått god hjelp fra legendariske Swamp Dog til å produsere det som er en blanding av soul, gospel R&B, folk, country og rock and roll. – Dette er voksenmusikk, ler Reed. – Jeg er ikke 25 lenger!
Musikkmagasinet Rolling Stone kaller plata «Getting There» for «klassisk soul og blåsertung R&B dyppet i blues» og MOJO kalte Reed rett og slett «kongen av rhythm & soul». Plata inneholder 13 spor som Swamp Dog har gjort en god produsentjobb med og tilført den amerikanske soultradi­sjonen med innhold som føyer seg godt inn i rekken av god musikk fra både Stax, Motown og countrysiden av blå musikk. I disse dager turnerer han i USA, så går turen videre til Spania, Nederland og England.
Soulsjangeren oppsto i USA mot slutten av 1950-tallet, og artister som Wilson Pickett, Otis Redding, Sam & Dave, Sam Cooke, Aretha Franklin og Salomon Bruke fikk sine glansdager, og ble etterfulgt av blant andre Marvin Gaye, Smokey Robinson og Stevie Wonder på 70-tallet. Eli ­«Paperboy» Reed representerer alle disse i sin musikk, og «Getting There» er nettopp hva Reed gjør. Han er framme.