Etter snart 25 år nærmer reutgivelsserien ROCKS i regi av Bear Family seg 100 titler. Ingen ting tyder på at de skraper bunnen. Artistene i denne serien er en kur mot kollektiv glemsel. Som for eksempel blues-shouteren Wynonie Harris.  
La oss repetere at «Good Rockin’ Tonight» med Harris var modellen for Elvis Presleys Sun-innspilling og at det var New Orleans-sangeren Roy Brown som skrev den og tilbød Harris å spille den inn. Harris var ikke interessert, helt til Brown selv spilte den inn og den begynte å klatre på hitlistene. Da gikk han i studio og mønstret en heftig blåserrekke der trompeteren Hot Lips Page åpnet med vrinskende toner fra «When The Saints Go Marching In». Der Browns versjon nådde 13. plass på R&B Billboard ble Harris nr. 1 og han covret for sikkerhets skyld også «Lollipop Mama» som var B-siden på plata til Roy Brown.
Begge disse Brown-låtene er blant de 30 sporene som utgjør Wynonie Harris Rocks, utgitt på King Records mellom 1947 og 1957 og som demonstrerer til fulle at han var en av grunnleggerne av rock and roll. Ved siden av Big Joe Turner var Wynonie Harris den store sangeren i jump blues, en sjanger skapt av Louis Jordan som erstattet svære swing- og boogiewoogieorkestre med mindre og mer rifforienterte komboer som pekte mot rhythm & blues. 
Den eneste Wynonie Harris-hiten som mangler her er «Who threw the Whiskey In the Well» som han spilte inn med Lucky Millinder Orchestra på Decca i 1944. En låt som ikke mangler, men som heller ikke ble en R&B-hit, er «Bloodshot Eyes», som opprinnelig var en countryhit på King med Hank Penny.  Men den strålende versjonen til Harris ble populær blant mentomusikere på Jamaica som spilte den inn før det var noe som het ska.
Da karrieren var på hell i 1955, prøvde Harris seg med «Good Mambo Tonight». Heller ikke en hit, men i suverent arr­angement. Det er et mylder av store sessionmusikere på låtene her. Nevner i fleng Sonny Thompson, Tom Archia, Hal Singer, Johnny Griffin, Micky Baker, Kenny Burrell. I 1952 synger han ukreditert bass i en drivende «All Night Long» med doowop-gruppa The Royals som året etter skifter navn til The Midnighters og får Hank Ballard som forsanger. 
Mellom 1945 og 1952 hadde Wynonie Harris 16 Top 10 R&B hits, men i motsetning til Big Joe Turner slo han aldri an blant hvite tenåringer som var markedet for rock and roll, ei heller skulle han oppleve å bli gjenoppdaget av den hvite blues revival. Helsa skrantet utover på 60-tallet, og han var en glemt artist da han døde i 1969.
Nå er det på tide å verdsette ham. Jump blues har lenge vært populært i Europa, og et band som Roomful of Blues står i gjeld. Detaljert King-diskografi følger med tekstheftet som har sedvanlig eminente liner notes av Bill Dahl. Mer!