Da den engelske blues-boomen kom til Norge med John Mayall, Eric Clapton, Fleetwood Mack, Chicken Shack, Savoy Brown, Alexis Korner og flere til i 1966-67 skulle dette sette en standard også for mange norske band den gang. Dette gjaldt også for Bucky Aasheim fra Bergen. Nå gir 72-åringen ut sin andre soloplate, en hyllest til sin musikervenn og bassist Atle Mjørlaug som gikk bort i juni.
Bucky Aasheim er en av veteranene innen norsk blues med sin scenedebut allerede på 1960-tallet. Han har vært en drivkraft og inspirator, og kan skilte med å ha vært med på 35 plateutgivelser med blant andre Flying Norwegians, Hungry John and the Blue Shadows og Zimmerman. 
Buckys nye plate «Green Blues» ble til da Atle Mjørlaug ble alvorlig syk i vinter. Som en hyllest til sin gode venn samlet Bucky en gjeng gode medmusikere som Atle hadde spilt sammen med gjennom sin karriere, rigget til et studio i det gamle skolehuset på Berge, og i disse dager er altså resul­tatet «Green Blues» en realitet.
For oss som har levd en stund er linken til 1960-70-tallets blues det første vi tenker på når vi hører «Green Blues». Ikke minst på låtvalget. Vi finner blant andre «It Hurts Me Too», «Alexis’ Boogie», «San_Ho Zay», låter vi kjenner fra John Mayall og Elmore James, BB King og Alexis Korner og Freddie King og Chicken Shack. Dette er musikk vi gamlinger lyttet til og lærte av den gang vi var 16-17 år, og å få dem servert av Bucky og hans gode gjeng i 2026-versjoner er godt for både øre og sinn. Andre låter er Gatemouth Browns «Okie Dokie Stomp», Big Mama Thorntons «Hound Dog», Arve Håland tar oss med inn i Cajunland med «Cajun Two-Step», vi får en kanonversjon av «Sugar Coated Love», og gutta tar av på «Junior’s Wailing». «School Blues» er en rolig blueslåt som kanskje er en hyllest til gamle Berge skole der plata er spilt inn. 
Med seg har Bucky Aasheim bassist Atle Mjørlaug, trommis Gunnar Bergstrøm, Christian Øveraas på piano, munnspill og vokal, Jan Bortheim og Torbjørn Aasheim på gitarer, Atle Johannesen på slide, Sturle Andersen på akustisk gitar, Arve Håland på enrader, Hungry John på vokal og munnspill og Trond Sætre på vokal. I tillegg er David Aasheim med på stjernestøv (hva nå det er) og Bucky spiller selv gitarer. Som lydtekniker og medprodusent har Bucky tatt med seg Pytten, og plata gis ut på Hemelaget, som selv kaller seg «et lite plateselskap med store drømmer», selvsagt hjemmehørende i Bergen. 
Bucky Aasheim og bandet har gitt ut en plate de kan være stolt av, og ikke minst som den rørende hyllesten den er til godeste Atle Mjørlaug – en av våre aller beste.