Han liker seg hjemme i St. Louis, og spesielt i Shock City Studios der han nå har spilt inn sitt fjerde album for Gulf Coast Records, Outside or the Eastside. Mannen bak Royal Southern Brotherhood er blitt en god norgesvenn og har i mange år spilt på norske scener, store og små. Han er blitt en festivalfavoritt som trives sammen med publikum, både før, under og etter konsertene. I år er det 50 år siden Mike som femåring begynte å bruke stemmen til andre ting enn å snakke, og allerede 10-12 år senere ble han en del av musikkmiljøet i St. Louis, Missouri. Den første plata kom i 2008, den andre året etter. Tittelen på den andre var «Pearl River», og for å brife med blueshistorien var det ved breddene av nettopp Pearl River i Jackson, Mississippi at Elmore James og hans daværende trommis Sam Meyers brente hjemmebrent for å selge til livets opphold. Nok om det, dette skjedde 20 år før Mike Zito ble født. Etter perioden med Royal Southern Brotherhood skrev Mike under kontrakten med Ruf Records sammen med sitt gamle band The Wheel, og solokarrieren var dermed et faktum.
I disse dager er den nye plata «Outside or the Eastside» ute, og som Mike sier er dette ei plate som bringer ham tilbake til ungdommens gater med lyder og lukter fra det som skapte hans egen vei inn i soulblues-musikkens indre, en fortellende og høyoktan blues. Her synger han om sene netter i tøffe naboskap, om dop og nødvendigheten av brutal ærlighet. Derimot er platas hjerte, det innerste av hva som finnes og eksisterer, en lengsel etter et bedre liv, familie, vennskap, kjærlighet og lykke, nemlig det som et menneske alltid skal hige etter; øyeblikkets positive innhold.
Outside or the Eastside er ei god plate, spesielt for de som liker gitarsoloer som blir spilt med raske fingre, men likevel med sjel og innsikt som gir musikken en sjanse til å bli en del av teksten. På denne plata har Mike Zito med seg bassisten Scot Sutherland, Lewis Stephens på tangenter og trommisen Matthew Johnson. De ni sporene er produsert av Mike, som har gjort en god jobb med denne produksjonen. Dette er blues med høy gitarføring, med tydelige referanser til nå- og fortidens gitarhelter som både Joe Bonamassa, SRV, King’ene, Eric Clapton og andre. 
Mike Zito kommer sikkert på en av våre mange festivaler i år, og gå for all del ikke glipp av mannen fra St. Louis. Han vil få grunnfjellet til å riste.