Gull fra Kim Wilson! Det er gått 50 år siden vi hørte Kim Wilson for første gang i The Fabulous Thunderbirds, og mye vann har rent i elva siden den gang. Wilson har et utall utgivelser bak seg, både som medlem i T-Birds, som soloartist eller som gjeste­artist med andre storheter innen bluesen. Like før jul gjorde M.C. Records det kunststykket å gi ut en plate med studioinnspillinger gjort i både 2014 og 2020 med Kim Wilson. Det spesi­elle med denne plata er blant annet de av musikerne som i ettertid har gått bort, trommisen Richard Innes, ­pianisten Barrelhouse Chuck og bassisten Larry Taylor. Plata «Slow Burn» er produsert av Kim sjøl, og inneholder låter skrevet av BB King, Sonny Boy Williamson, Otis Rush, Howlin’ Wolf, Robert Nighthawk pluss fire originallåter av Kim selv. Med seg på denne plata har Kim Wilson i tillegg til de tre overnevnte, Nathan James, Billy Flynn, Bob Welsh, Marty Dodson, Malachi Johnson, Troy Sandow, Johnny Viau og Jon Atkinson. 
Resultatet er gull verdt. Dette er blues vi «gæmlisene» kaller ol’ school, med andre ord det eneste, reneste, pen­este og ekte som finnes i vår relativt trangsynte verden som består av plater, festivaler og uendelige diskusjoner om hva som er blues eller ikke. Denne plata kan ikke en eneste puritaner krangle om, og det er godt. Så slipper vi det. Men opp i all blå musikk som blir gitt ut i dag er Kim Wilson’s «Slow Burn» en blå oase og en udiskutabel vinner i kate­gorien tradisjonell blues, utført av mestere som kan sitt fag, et fag som heter «følelser». Selv om innspillingene er gjort i 2014 og 2020 er ingen av dem gitt ut før, og vi tror at dette kanskje er den mest «dype» bluesplate 75-årige Kim noensinne har gitt ut. 
Det er gått mange år siden midt på 70-tallet da Kim bodde på Jimmy Vaughans sofa i åtte måneder i Austin uten verken spillejobber eller penger. Helt til T-Birds åpnet for Muddy Waters på ­Antone’s. Da snudde det. Siden den gang gikk det opp­over, og med «Slow Burn» er Kim Wilson der han skal være. På toppen.