Tretti år etter debutalbumet Comin’ Down With the Blues som i disse dager er reutgitt på dobbel vinyl med to bonusspor, foreligger Good Time Charlies siste utgivelse Boomin’. 
1995-kvartetten Arle Hjelmeland – sang, Johnny Augland – sang, gitar, piano, Leif Korsnes – bass, Per Fredriksen - trommer er den samme, men siden den gangen er Steinar Karlsen for lengst blitt ankermann på gitar. Han har også utgitt mer enn et halvt dusin instru­mentalplater i skjæringa mellom Cooder, Morricone og keltiske og vestnorske lydlandskap og gitarblues på øverste hylle. 
Karlsen er medkomponist på samtlige fem låter som Arle Hjelmeland har skrevet tekst til. To låter har tekst og musikk av Johnny Augland. Med tre utsøkte coverlåter er spilletiden i overkant av 31 minutter, og selv om det høres snaut ut er musikken så velspilt og rik på detaljer at albumet gir full valuta. 
Frontmann Hjelmeland har for anledningen droppet munnspillet. Istedenfor røff jukejoint-boogie får vi pianobasert sofistikert vestkyststil og løssluppen New Orleans rhythm & blues med oppstemt doowop-inspirert koring.  Litt vokaljazz-feeling á la Mose Allison med bluestekster som strekker seg mot klassisk songwriting kan også spores. Kanskje skyldes det at sistnevntes «My Mind Is On Vacation» er blitt en del av liverepertoaret til Good Time Charlie i de senere årene. Spennende er det.
Men det er mer enn jazz, vestkyst og New Orleans her. Åpningen «Every Broken Heart» sitter som et skudd med et arrangement inspirert av både Little Willie Johns «Fever» og Stevie Ray Vaughans ultracoole «Cold Shot». Steinar Karlsens gitarsolo skinner mot verslinjer som «prime time good time the whole world gonna shine/help those stone cold hearts beat in time».  Gitaren er ikke mindre intens i påfølgende «Step By Step» som drives av Auglands forrykende pianopartier fra Huey Smith/Frankie Fords «Sea Cruise». 
På låt nummer tre, «Red Hot Lovin’ Stew» er jeg overbevist om at plata er en fulltreffer. Igjen er gitarist Karlsen på plass, her med et åpningsriff som i mitt hode kunne vært på Clarence Carters «Snatchin’ It Back» - og det er en stor kompliment – og den knappe soloen lenger ut i nummeret er sprø, varm og distinkt melodisk på B.B. King-vis. Visstnok spilt på en Epiphone Sorrento. Teksten til Hjelmeland refererer – ubevisst eller bevisst – til Johnny Mercer/Harold Arlens «That Old Black Magic», i sin tid gjort av både Sinatra og Louis Prima & Keely Smith: « … our days getting steeper than steep/time’s come we gotta dig deep/that old time magic all just slid away. »   
«Underdog» må være en Johnny Augland- hyllest til forbildet Ray Charles og hans «Hallelujah I Love Her So», som han i intervjuer har omtalt som sin musikalske oppvåkning. På elegant vis fletter han inn partier fra Charles-klassikeren i sin sang som slett ikke handler om kjærestens fantastiske kvaliteter. Den hander om kjipe folk : «Let me tell you ‘bout the way I feel/about under somebody’s heel». Så blir man likevel glad av å høre sangen.
Barbara Lynns «We Got A Good Thing Goin’» fra 1964 ble i sin tid planket av The Rolling Stones. Good Time Charlie omarrangerer og setter ned tempoet og slipper Johnny Augland til på funky wurlitzer el-piano. En flott sang om å stole på hverandre når man starter i nytt forhold. Johnny Fullers «Fool’s Paradise» er ultimat vestkystblues i tradisjonen fra Charles Brown og T-bone Walker. Lekre fills med masse luft rundt kontrabassen til Leif Korsnes. 
Tittelsporet «Boomin’» handler om forelskelse og «she’s the cream of the crop/my golden tip of the top» med Augland på mer Huey Smith-piano som låner fra «Rockin’ Pneumonia and the Boogie Woogie Flu», dandert med lap steel som siterer Amos Garretts magiske gitar på «Midnight at the Oasis».
 «A Mule’s Still Kickin’ In Your Stall» har pianoriff fra barneregla «Shortnin’ Bread», av Brian Wilson utnevnt til verdens beste låt, og da er det sant. Tredje coverlåt er den underfundige Allen Toussaint-sangen «Somebody Told You» som Irma Thomas spilte inn tidlig på 60-tallet. Du skal ikke tro på dem som serverer sladder om kjæresten din. «… it’s always somebody sayin’ this/somebody sayin’ that/but never a fact.» En krevende låt å synge, men Arle Hjelmeland gjør også den til sin og bygger den opp til soulforløsning. Det er vel blåst når Good Time Charlie avslutter med en original swing-bebop boogie og Johnny Auglands humoristiske «Handyman» der han briljerer både på piano og gitar. Tiny Grimes & His Rockin’ Highlanders er gjenoppstått.