På sin 89. bursdag ga Buddy Guy ut plata «Ain’t Done With The Blues». Selv om mange av oss synes hans konserter er blitt kortere og kjedeligere med årene, er hans ferske plate en vitamininnsprøytning både for ham selv og oss lyttere. I studio er nemlig Buddy Guy frisk som aldri før.
Det er hele 18 låter på Buddy Guys «Ain’t Done With the Blues», og noen stjerner av gjestegitarister er med. Christone «Kingfish» Ingram, Joe Walsh, Joe Bonamassa og Peter Frampton er med for å hylle mannen som i seks tiår har definert den moderne Chicago-bluesen, og ikke minst som har inspirert et utall gitarister over hele verden til å håndtere instrumentet på hans måte.  Buddy Guy, som fyller 90 år neste sommer, er og var en inspirasjonskilde for Jimi Hendrix, Eric Clapton, Jeff Beck, Stevie Ray Vaughan, Jimmy Page og Keith Richards innen rocke- og bluesverdenen siden 1960-tallet. Siden han jobba som studiomusiker hos Chess Records ble han også med på plater med blant andre Muddy Waters og Howlin’ Wolf, og ikke minst var samarbeidet med Junior Wells banebrytende for hans egen karriere.  Siden den gang har han mottatt åtte Grammy Awards og en haug av hederspriser, og mannen fra Lettsworth i Louisiana spiller fortsatt sine Fender Stratocastere med en innlevelse som få kan etterligne.
«Ain’t Done With The Blues» viser at Buddy Guy fortsatt «har» det, og han er i tillegg raus nok til et par små hyllester til både John Lee Hooker og Lightnin’ Hopkins – to av hans egne inspirasjonskilder fra «back in the day». Hans egen stemme er det ingenting i veien med, og gitarspillet er av godt gammelt Guy-merke, selv om vi personlig vil holde hans album «A Man and the Blues» fra 1968 som uoppnåelig i en intern konkurranse. De overnevnte gjesteartistene gjør en god jobb med å krydre albumet i Buddys egen ånd, og selv megastjernen Joe Bonamassa briljerer med lyrisk gitarspill og bluesforståelse på «Dry Stick», et av platas vakreste spor. På «Jesus Loves the Sinner» løfter The Blind Boys of Alabama med sine stemmer låta opp til himmelen, for å si det slik. Men Buddy klarer seg også godt uten gjesteartister. Fingrene er med og stemmen likeså for mannen som har hatt både opp- og nedturer gjennom en lang karriere. Utvalget av låter viser et bredt spekter innen bluesen, noe som selvfølgelig gjør at Buddy Guy har en bred tilhengerskare.
«Ain’t Done With The Blues» er spilt inn i Nashville og New Orleans, og i studioene har Buddy med seg Tom Hambridge, Rob McNelly, Kevin McKendree, Chuck Levell, Tal Wilkenfield og Glenn Worf. ­Trioen Tom Hambridge, Richard Fleming og Gary Nicholson står bak flere låter, samt at Buddy Guy også spiller låter av Earl King, Guitar Slim og JB Lenoir.
Buddys nyeste utgivelse er lett å anbefale. Plata viser en fremdeles oppegående bluesmusiker, og selv om hans tilstedeværelse på scenene er blitt relativt korte etter hvert, handler det om en sjelfull sanger og god gitarist. Eller som de ville ha sagt det i USA: The living legend lives on!