William P. Homans, eller Watermelon Slim som de fleste kjenner han som, er blitt rene norgesvennen etter mange år som deltaker på et utall norske bluesfestivaler. Prisvinneren, sangeren, lapsteelgitaristen, munnspilleren og komponisten som står bak 14 gode utgivelser under eget navn, har denne gangen slått seg sammen med Rob Robinson og hans 9-manns band HeavyDrunk. Resulatet av dette er plata «Bluesland Theme Park», en salig miks av blues, soul og relativt obskur kreativitet, ikke ulikt innholdet i en amerikansk underholdningspark. Rob Robinson og Slim møttes første gang på Ground Zero i Clarksdale, og dermed ble ideen om et samarbeid født der og da. I fjor turnerte de to forgrunnsfigurene med bandet HeavyDrunk i Europa og gjorde stor suksess. 
På denne nye plata får begge utfolde seg med egne komposisjoner, og Slims lapsteel krydrer det musikalske landskapet med både salt og pepper slik at retten får det absolutt balanserte lydbildet. Både Rob og Slim er gode låtskrivere, og de aller fleste låtene har historier å fortelle fra livet på veien, opplevelser og ikke minst The American Dream. «Bluesland Theme Park» er en reise i et karneval av amerikansk musikk med blues som et stødig fundament, men med greiner til både soul, americana, R&B og country. Her er det blåserrekke, kor og perkusjon så det holder. Vi vil ikke trekke fram enkelte låter, men vi som kjenner ­Watermelon Slim vil nok kanskje føle oss mer hjemme i hans låter enn Rob Robinsons, men sistnevntes er kanskje morsommere å lytte til i og med at de fører oss inn på mer ukjent terreng, men et terreng som vi etter hvert vil elske på grunn av sin ufoutsigbarhet.
Og navnet HeavyDrunk? Det kommer fra en uttalelse fra Gatemouth Brown om en konsert Stevie Ray Vaughan holdt i Antone’s i Austin: Man, he’s a no-playin’ so-and-so … an a heavy drunk!