Noen har nok gjennom årene festet seg ved den finske trioen Micke & Lefty feat Chef som blander gammeldags akustisk country-blues med americana, jazz, bluegrass og en smule rock n’ roll på sine plateutgivelser mer enn 10 år tilbake i tid.
Det samme finske mannskapet leverer også som elektrisk og rockete power-trio, og ga nylig ut albumet «Outtakes» under navnet Micke Björklöf & Blue Strip. Til begrenset jubel fra oss da Outtakes-utgivelser som regel er oppsamlet materiale over tid av variert kvalitet. Som var sannheten også her. Men vi er fortsatt overbeviste over dette finske mannskapets evne til å formidle blues for et stort publikum. Også i Norge. 
Liksom vår egen Knut Roppe­stad synes Micke Björklöf å endre bandnavn etter musikk-uttrykket. Det kan være noe forvirrende om man ikke er i den indre kjerne av fans. Denne konstellasjonen, eller navnet om du vil, på dette doble CD-livealbumet med Micke & Lefty feauturing Chef er den akustiske utgaven med plenty bitende slidegitar, noen kjøttbein av noen munnspillpartier, pumpende bass og et enkelt suitcase drum set. Dette er formatet som fikk sitt gjennombrudd med albumet «Let The Fire Lead» i 2020. Og som akkurat idet de skulle legge ut på en stor lanserings­turne i Tyskland sprang rett inn i covid og lockdown og fikk mye av promoteringen ødelagt.
Likevel var det med «Let The Fire Lead» de nådde ut til et større publikum, og det tyske radioselskapet ringte dem og tilbød seg å sende live-opptak fra øvingslokalet deres som erstatning for at de ikke fikk turnert under covid. Det er dette formatet som kommer her på dette livealbumet, og som virkelig viser formatet og kvaliteten i dette finske blues-ensemblet. Det er tidvis formidabelt, og noe helt annet enn de utgivelser med elektrisk oppsett under navnet Micke Björklöf & Blue Strip. Tro meg. Akustiske gitarer, dreven slide-performance, mye mer vokal sjel og den minimalistiske rytmeseksjonen gjør dette til et skittent og ekte bluesfølge fra Mississippis bredder. Sangene er for det meste skrevet av bandet selv, men det hentes inn sterke kort fra Willie Dixon, Tony Joe White, Lightnin’ Hopkins, Jimmie Rodgers og Robert Johnson med en herlig levende attityde filtrert gjennom Mickes slide og Micke & Lefty feat Chefs finske oppskrift, som er som skapt for rekker med halvlitere, klubbstemninger, festivalstemninger og ikke minst allsang. Dette er blues tatt ned til beinet fra den amerikanske roots-arven og tilsatt finsk sisu, om du vil. Jeg tror Tony Joe White er minst like stolt over deres versjon av “Polk salad Annie” som han var over Elvis Presleys versjon. Denne versjonen lever som front porch blues. Det gjorde ikke Elvis.
Her er mye musikk for pengene. Disc 1 er 12 sanger tatt opp i mai 2020 rett etter utgivelsen av «Let The Fire Lead» da alt stoppet opp, og ble sendt på tysk radio i oktober samme år. Disc 2 er tatt opp i mai 2023 under Blues Baltica Bluesfest i Tyskland og sendt i desember samme året. Det er god lyd på opptakene. Dette er levende spilt, blues til beinet med enkelte avløp som rockabilly-sparket på “Clean up”, sarte ballader som “The one”, Leon Redbones form for vaudeville blues på “Up the wall”
Du må få med deg denne utgaven av Micke Björklöf, for det er dette her som virkelig er den store oppsiden av hans blues fra Finland: Hans tilløp til 16 Horsepower sound på åpningssporet “Mississippi”, den riffete og gospel-gyngende “Gotta see my church” og det bluegrass-groovy tittelsporet fra “Let the fire lead”. 
Finland har stolte tradisjoner innen blues og rockabilly. Det vet vi fra mange mindre kjente (for oss nordmenn) plateutgivelser tilbake til 70-tallet. Her er vi i 2025 og Micke & Lefty feat Chef sparker mer enn gnister inn i bålet. Dette er akustisk «totally on fire» for meg. Og svært underholdende ikke minst. Synger du ikke med på denne akustiske kraftpakken under sommeren så må skylaget ha hengt tungt nedover skuldrene dine og solbrillene vært mer enn mørke. Det er da du trenger innsprøytninger som dette. Glem alt du har tenkt eller hørt om utgivelsene med Micke Björklöf & Blue Strip, for dette er en helt annen skål. Bare måten de leverer Willie Dixons “Don’t let that music die”, selve oppskriften på hva man skal levere for å unngå nettopp det. Bluesen fra de finske skoger lever og leverer deg den livskraften du trenger denne sommeren. 
Et må-ha-album, vil jeg si. Do the right thing - som albumet avslutter med å si.