De to første sporene på andrealbumet til D.K. Harrell starter litt i det anonyme, men tar fyr på tredje spor. Derfra og ut på spor tolv går toget hans gjennom en dennesidig Blues Heaven. 
D.K. Harrell (27) er den totale bluesartist. Med bakgrunn i gospel er han en shouter med full kontroll på sitt store register. Selvforsynt med egne låter og ikke minst spiller han bluesgitar med hele verktøykassa til B.B. King iblandet Albert og Freddy, Guitar Slim, Buddy Guy, T-Bone, Grant Green og alle de andre.
Innspilt med Kid Andersen som mektig produsent og rytme­gitarist i Greaseland Studio, Jim Pugh på orgel og piano og Andrew Moss på bass. June Core og Derrick «D’Marr» Martin veksler på trommer. I rytmeseksjonen bidrar dessuten Vicki Randle med betydelig soulfeeling på perkusjon og congas. Svær blåserrekke med treblåsere og messing, et par strykere og til sammen seks bakgrunnsvokalister. 
«Take a look around, the world is heavy with the blues» synger D.K. Harrell svært så samtidsrelevant på tredjesporet og «gønner på» med den bitende gitarlyden fra Albert Kings I’ll Play the Blues-album. Han er en moderne soulbluespredikant. Hadde den funky- gallopperende «PTLD» (Post-Traumatic Love Dis­order) med hjerteforstyrrende congarytmer og verdensvant Johnnie Taylor-lignende vokal kommet ut på Stax i 1973, ville den vært en garantert Top 10 R&B-hit. 
Det roes ned i den ettertenksomme «Life’s Lesson» med silkemyk B.B. King-gitar. «Good Man» fortsetter i soulblues-groove med piano­takter som ber om å bli samplet. «Vibe with Me» har nydelig, seig 60-talls B.B. King-chitlin circuit-intensitet. Nattklubbstemningen vedvarer på “Into the Room” med Lou Rawls-­preget souljazz-crooning i dyprød velur svøpt i bakgrunnskor, Wes Montgomery­gitar og latinamerikansk timbales med hissig conga­krydder. Så blir nok avslaget i «No Thanks To You» til å bære når det framføres med de mest elegante B.B. King-ornamenter og sang som er fri for falske undertoner. 
Ja, Harrell lever opp til utsagnet The Blues Is Truth. Drama­turgien er som på det Swamp Dogg-produserte konseptalbumet The Brand New Z.Z. Hill og Millie Jacksons klassiske southern soul-LP Caught Up.  
Bare tittelen «Liquor Stores And Legs» er som et neonskilt forfattet av Willie Dixon. Han kunne også ha skrevet en blues med tittel «What Real Men Do», eller den avsluttende «Praise These Blues». Men det er altså den nye blueskongen som står bak den også. Gospel med magnatone gitarforsterker og fire bakgrunnskorister. “They say the blues is the devil’s music/ I don’t believe it’s true” synger Harrell i telepatisk samtidighet med den grense­sprengende bluesfilmen Sinners, som også har kommet ut denne våren.