Frontvokalist Tierinii, Tikyra (T.K.) på trommer og harmoni, yngstesøster og nytt medlem Ava Jackson, på harmonivokal, fiolin og perkusjon. Israelfødte og for lengst permanent Memphis­-innbygger, Ori Naftaly på gitar og nå gift med Tierinii. Luther Dickinson er medkomponist på storartede «Sisters» og avsluttende «We Are» og er bassist på fire av låtene, på de øvrige er Blake Rea på bass. Tidligere bandmedlem Jeremy Powell er en sterk musiker på keyboards. 
Produsent John Burk og lydtekniker Boo Mitchell, sønn av Willie Mitchell, loste det hele i mål i sagnomsuste Royal Studios i Memphis Tennessee.
Forsterket av en tredje syngende søster står Southern Avenue fram på sitt nye album som enda tightere enn de foregående. Bandbildet på coveret til Family viser tre søstre og en ektemann.  De er selvforsynt med gitar og trommis og spør bare den utvidede familien om bass og keyboards. På denne platen er de 100 % selvforsynt med egne låter. De tidligere platene hadde blåsere, nå er lydbildet luftig og får mer enn nok funk fra keyboards, gitar, bass og trommer. 
Røttene i gospelsoul viser seg i positive tekster om kjærlighet, samhold og selvrespekt. Jeg vil ikke engang kalle Southern Avenue for retro-soul, selv om de er inspirert av både 60- og 70-talls Stax med en dash Sly & Family Stone og Pointer Sisters, og selvsagt Staple Singers. Kanskje de er Americana? Både tidløse og aktuelle i sin rootsy soul. 
Plata har iallfall preg av et konseptalbum, uten at det er noen tvangstrøye, og ikke bare fordi den heter Family, men på grunn av de korte tematiske og helt nydelige intermessosangene som overganger til hver sin del av de fjorten låtenes helhet: 5) «Family» 0.41, 10) «Kept On Moving» 0:39, 13) «Believe» 0.48. 
Albumet åpner sterkt med Staples Singers-lignende harmonier og keyboardfunkye «Long Is the Road». «Upside» har togrytmen fra «She Caught the Katy and Left Me A Mule To Ride» under orgelet fra “Gimme Some Lovin’”/”Ain’t That A Lot of Love”, og det lover bra for Southern Avenue-konserten på Notodden i år. En up­tempo «I Found A Friend In You» har Pop Staples-vibrato i gitaren og søster Ava slår til med stringbandmoden fele på slutten. Et blinkskudd. «So Much Love» følger opp med solskinnssoul man ikke skulle tro at det var mulig å spille inn i dagens USA. Men love power beseirer alt.
«Family» er et kort acapella­intermesso med slidegitar i kirkelig modus før den sanselige «Late Night Get Down» i Pointer Sisters-harmoni tar oss videre med mer slide og funky Booker T.-orgel. En soleklar favorittlåt. «Rum Boogie» er sluppet som singel og er oppkalt etter en klubb på Beale Street, en av flere kafeer i Memphis der Southern Avenue bygde opp sin tilhengerskare. Tegner til å bli deres signaturlåt, av flere riffsekvenser kjenner vi igjen et nådeløst undertema fra «Wang Dang Doodle». 
Konseptalbumet Family går opp i en høyere enhet i de siste låtenes finale: «Flying», som har koringen fra «Big Bird» med Eddie Floyd og Ori Naftaly med de tyngste Cropper-licksene, intermessoet «Believe», og «We Are», som de har skrevet sammen med Luther Dickinson.
Mektig. Vakkert. Oppløft­ende. Funky.