Bobby Rush har beholdt sin rike og kraftige stemme. Jeg syntes fjorårets «All My Love For You» var et litt middelmådig album – og likevel vant han en Grammy!! (Tror han han vil matche Fantastic Negritos rekord med Grammys for tre album på rad?) 
Her er Bobby tilbake i god gammel form. Kanskje vi skal være rause og gi Kenny halve æren for det? Men det er selvfølgelig Bobbys album, han synger gjennom hele og spiller munnspill utmerket, mens Shepherd absolutt spiller fin gitar, men likevel har gitt seg selv rollen som bakmann. Han åpner bare nebbet i en akustisk duett. Kudos til Kenny for det. Men det er ingen tvil om at de begge legger hele sjelen sin i innspillingen.
Albumet åpner med tre flotte låter; en «honka», en slowblues, og en mer rocka med forvrengt Johnny Winter-gitar. Så faller låtmaterialet, og selv om de to siste låtene starter bra, når de drar på i over seks minutter, blir det til slutt en gitar- og munnspilljam av det. Kompet er utmerket med et orgel som fyller fint ut. Når jeg sjekker på nettet, ser jeg at det er ingen ringere enn Charles Hodges på piano og Hammond B3, og Memphis-adel på trommer også, Steve Potts. 
Omtrent 48 minutter med lett­lyttet “back porch blues” fra Bobby Rush. Jeg ser på Shephers nettsted at de begge skal på en 24-konserters lanserings­turné over hele USA. At han takler det, 90+-åringen!