Blues er ikke bare jakten på nye band og artister og nye sound. Det er vel så mye en nødhavn å søke til når man trenger ly for alle som vil selge deg noe nytt, en hjemmekjær atmosfære for bluesganger du har trådt med i et langt liv. Dennis Herrera er en slik havn der old school Texas blues shuffles og jazz-tinglede bluesvibber leveres med så tilbakelent og ekte groove at du umiddelbart føler deg hjemme. 
Four er sax, gitar og Hammond-drevet blues med en aldri så liten jazz-twist som du kjenner igjen fra fine kataloger fra Duke Robillard, Sax Gordon, Ron Levy og til Mannish Boys. Soundet er ikke utpreget Texas, men binder sammen bluesrøttene herfra til Chicago med West Coast-soundet. At legenden Anson Funderburgh har latt seg lokke med på disse innspillingene skulle fortelle mye om ektheten og no-nonsens formelen som her brukes.
Noe av innspillingene er gjort med Kid Andersen i hans Greaseland Studios. Albumet vekker gode vibber tilbake til 80-tallets Roomful Of Blues der swing og groove møtes mellom soul, blues, r&b og jazz: Anson Funderburghs evne til å gjøre Texas shuffles til evergreens for musikkfrelste, og Ron Levys store katalog som Hammond-drevet jazz/blues produsent og old school bluesvibber fra de ­mindre klubbene på vest-kysten og i Chicago. 
Ingen “must have”, men likevel så til margen ekte leveranser av no-nonsense blues som man aldri går lei. Ikke en dårlig låt på dette albumet, så sjekk ut om du føler at tradi­sjonsbundet groovy blues er porten til et godt liv.