Hvem er tidenes største kvinnelige sjelevrengende rock’n’roll/rhythm & blues/soul-sanger? Med all respekt for Dinah Washington og Aretha Franklin. Etta James får min stemme. Hun er i toppdivisjonen fra 50-tallet til 80-tallet og eldes med stil som countrysanger og jazzvokalist, gospelartist og tolker av Great American Songbook de siste tiårene og gir ut liveplater, og til slutt den nydelige svanesangen Dreamer i 2011 året før hun dør.
I Bear Family-serien ROCKS har det siden 2002 blitt gitt ut over 70 superbe karrieregjennomganger på digipack-CDer med opp mot 30 spor pr utgivelse. Essensielle artister fra rock’n’roll og rhythm & blues-historien. I løpet av siste år har James Cotton, Ike Turner og Johnny Guitar Watson kommet ut med supre samlinger i serien. 
Watson påvirket for øvrig den tøffe og såre sangstilen til Etta James som kom til RPM/Modern Records i Los Angeles i 1954, da Watson var en av stjernene på selskapet. Men det var Richard Berry – legenden med originalversjonen av «Louie, Louie» – som var den ukredi­terte mannlige duettpartneren på hennes sensasjonelle debut «Roll With Me Henry», og som måtte endre tittel til den litt mindre vågale «The Wallflower» da den kom ut på nyåret 55.  Etta var 16 år da hun spilte den inn som et svar på Hank Ballard & the Midnightes megahit «Work With Me Annie». Richard Berry sang også med på «Good Rockin’ Daddy», nok en tidlig Etta James-klassiker, og her var Berry også låtskriver. Richard Berry var knyttet til The Flairs, en av de fremste doowop-gruppene i Los Angeles.
I 1956 gjorde hun en session i Cosimo Recording Studio med kremen av musikerne i bandet til Dave Bartho­lomew, inkludert Lee Allen på tenorsaks og Earl Palmer på trommer. «Tough Lover» er en vill rocker på Little Richard-nivå. Men av de ca 20 låtene fra rock’n’roll-perioden 55-59 har kompilatoren Nico Feuerbach også plukket ut en god del ukjent gull, som den jazzete Mardi Gras-stemningen «Market Place», noveltyen «The Pick-Up», der Etta James snakkesynger med Harold Battiste på snakkende tenorsaks, og en helt utrolig versjon av en gammel barnesang/folkesang i «Shortnin’ Bread Rock», kjent som en Brian Wilson-favoritt og en hit i England med The Viscounts i 1961 og Andrews Sisters i 1941. Etta James overgår alle.  
Siste tredjedel av låtene er et skjønnsomt utvalg fra hennes tidlige fase på Chess. Hun var på selskapet fra 1960 til 1975, her er det innspillinger fra årene 1960- 63. «At Last» fra 1961 var hennes største hit på Chess, og er så hyppig antologisert at den ikke er noe savn i denne sammenhengen, når vi kan høre den rasende screameren «Plum Nuts» åpne alle slusene med Riley Hamptons messingarrangement som call-response-vegg. Jeg har aldri hørt den før, og ikke et vondt ord om «At Last», men den har jeg hørt. «Baby What You Want To Do» fra den definitive live-LPen Etta Rocks The House (1963) er med, og den stilige duetten med Harvey Fuqua fra 1960 gjør noe originalt med Willie Dixons «Spoonful». 
En av de største Chess-suksessene ved siden av «At Last» var «Something’s Got A Hold of Me». Den hører hjemme på en antologi som heter Etta James Rocks. Det gjør også «Next Door To the Blues» og «I Just Want To Make Love To You”.
Det gjenstår bare å skryte av tekst­heftet med liner notes av Bill Dahl.