Det er vanskelig å forstå inten­sjonen med dette albumet med Frank Bey. “Peace” er ikke en samling med tidligere uutgitte låter med mannen som døde for snart fem år siden. Det er heller ikke en “Best Of”, slik “The Southern Gentleman of Blues” hadde fortjent. I steden er seks av de elleve låtene hentet fra “Blues In My Pocket”, et album Bey ga ut i 2007. Dessuten er det tre låter som ikke er på noen av hans syv utgivelser. På tampen får du to låter fra “All My Dues Are Paid”, hans siste album. 
Frank Bey skulle nå moden alder før bluesverdenen skulle oppleve hans potensiale og store stemme. Han er født i Millen, Georgia med en mor som var gospelsanger. Alle­rede som fireåring begynte gutten å synge i kirka og sammen med familiemedlemmer dannet han etter hvert gruppa The Rising Sons. De fikk være oppvarmere for gospelstørrelser som Five Blind Boys og Soul Stirrers. 
Som 17-åring forlot han Millen og endte via omveier opp som sjåfør for Otis Redding. “The Big O” forsto ungguttens talent og lot ham være åpnings­artist. Men platekontrakten Otis forespeilte ham, ble det aldri noe av. I Philadelphia ble han på 70-tallet med i funkgruppa Moorish Vanguard. Da de skulle gi ut sin debutsingel “The Sunset of Your Love” var selveste James Brown inne i bildet og fiksa og triksa slik at låta ble utgitt på et annet selskap enn det som var avtalen. De andre i gruppa beskyldte Bey for å ha gått bak ryggen deres for egen vinnings skyld. Brown skulle seinere innrømme at det var han som hadde stjålet rettigheter til låta, men for Bey var det dråpen som fikk begeret til å renne over. Han la sangkarrieren på hylla og det skulle gå 17 år før han tok opp igjen artistkarrieren.
Først i 1998 var han klar for sitt debutalbum, “Steppin’ Out”. Dårlig helse gjorde at han ikke fikk promotert albumet slik han ønsket, og først ni år seinere kom oppfølgeren, nevnte “Blues In The Pocket”. Mer futt i sakene ble det da han flyttet til ­Cal­­i­fornia og slo seg sammen med gitaristen Anthony Paule, som mange vil huske fra Notodden der han i 2023 opptrådte med sitt “Soul Orchestra”. Tre album ga de ut sammen, før Frank Bey gikk videre på plateselskapet Nola Blue. Hans siste album, “All My Dues Are Paid”, kom i 2020. Det ble spilt inn i Kid Andersen sitt Greaceland Studios i San Jose. Dessverre fikk Bey aldri oppleve at albumet ble nominert til en Grammy i klassen “Best Traditional Blues Album”. 
En kan nok diskutere om tradisjonell blues er den beste merkelappen på Frank Bey sin musikk. Soulblues sier kanskje mer, men heller ikke alt. Her er elementer av funk, R&B, gospel og en liten knivsodd med jazz.
Albumet åpner med Little Milton-låta “That’s What Love Will Make You Do”, en uptempo­låt med flott blås. Det Little Milton gjorde på sine siste år på Malaco, er kanskje en god pekepinn på hva Bay holdt på med. Andre referanser kan være flotte sangere som Johnny Adams og Percy Mayfield. 
Selv om jeg har innvendinger på “Peace”, har samlingen en fin miks mellom låter med mye trøkk og nedpå låter. Det veksles i instrumentering med blåserekke der det trengs, og også munnspill på enkelte låter. Hammond B3 farger flere av låtene, som på den lange og seige “If You Want Me” og den inderlige tolkningen av “Change Is Gonna Come”. “City Boy”, med kun en akustisk gitar og et forsiktig munnspill, smyger seg behaglig inn i øret. Den akustiske gitaren er med over i den mer blusa “Bed For My Soul”. At Bey ikke har glemt sin gospelbakgrunn er tydelig på introen til den funky “Blues In My Pocket”. Gospelbakgrunnen er også tydelig på avslutningssporet, tolkningen av John Lennons “Imagine”, Der får Bey virkelig demonstrert sin store stemme. Når det hele blir krydra med både B3 orgel og piano, slik det blir traktert i baptistkirka, er det bare å rope halleluja. 
Men før jeg sier amen, må jeg si at “Peace” ikke er der du starter, hvis du ikke har noen album med Frank Bey i hylla di. Mitt forslag er nevnte “Blues In My Pocket”. Som sagt innspilt hos Kid Andersen. Den store nordmannen trakterer gitar på alle spor, og en annen nordmann, Alex Pettersen, sitter bak trommene på mange av låtene.