Manges favorittgitarist og bluesutøver siden han dukket opp med Fabulous Thunderbirds og Kim Wilson midt på 90-tallet, denne karen her. Han har vært med i James Harmans band, The Mannish Boys, Los Fabulocos og The Proven Ones på sin vei som mange blueskjennere og lesere av dette bladet vet alt om. Han har tjent sin høye posisjon i bluesadelen med stor troverdighet, fra første dag. Du har aldri tvilt på Kid Ramos på ektehets-skalaen. 
Hans første album på fem år er derfor både etterlengtet og overraskende, for det har et budskap om Guds tro og frelse i sin midte. Noe man virkelig kan trenge i disse usikre tider, vil noen si. Ektefølt til tusen der han setter i gang med stor sjel på Sister Rosetta Tharpes “Strange things happening (every day)” sammen med Brian Templeton fra 90-tallets eminente The Radio Kings. En veteran fra Boston-scenen som har spilt med både Muddy Waters og Eric Clapton «back in the days», samt vært en foretrukket musiker på turne for Jerry Portnoy, Sonny Rhodes, James Cotton og Otis Grand. Kid Ramos har også med seg sin egen sønn Johnny Ramos på sitt nye oppdrag i Guds navn. 
Dette albumet er en herlig og ektefølt gospel/blues-sammensmelting med sanger av nevnte Sister Rosetta Tharpe, som fikk tilnavnet The Godmother of Rock’n Roll da hun vekket oppsikt med sin gospel på 30- og 40-tallet og brukte elektriske gitarer som backing, noe som var helt uvanlig den gangen. Andre sanger er skrevet av hennes “søster”, Mahalia Jackson, samt The Soul Stirrers og alltid aktuelle Bob Dylan. Dylan-sangen som er med er “Every grain of sand” fra hans Shot Of Love-album i 1981. Sjel formidlet fra “old times for the new times”. 
Med musikere som Dave Limina, kjent fra Ronnie Earl & The Broadcasters på Hammond, hardt-turnerende Mike Tuturro på bass og Stephen Hodges, kjent på turne med både James Harman, John Hammond og Tom Waits på trommer, skjønner du raskt at dette ikke er noen førstereisgjeng på tilfeldig tur. Dette er «the real deal» og en gospel/blues-sjel som trenger gjennom panseret av alle tider. Tidløs kraft og sjel på vei til deg, still deg i veien og ta imot.
Du sitter neppe stille når det messes i gang over sju minutter på “Oh what a meeting” med en tidløs kraft sammenlignbar med The Holmes Brothers og Blind Boys of Alabama. Og når du først er på bena er det lett å strekke henda i været på den påfølgende “Jesus dropped the charges”. Fader så det svinger og hvor ektefølt dette føles og treffer midt i hjertet. Og det svinger inn mot texmex-følelsen av The Texas Tornados også på sanger som “Satan’s jeweled crown”. Vow!
Ideen til dette albumet, Kid Ramos første gospelalbum, kom litt ut av det blå. Under en samtale med den vennen Pastor James Rasmussen, som var frustrert over at midlene han samlet inn ikke ble brukt riktig, og som hadde mistet tillit til apparatet rundt seg, fikk Kid Ramos spørsmålet om han ikke kunne tenke seg å lage en Guds plate? Han ville heller bruke pengene på musikere og spre ordet den veien. 
Kid Ramos selv sier: “My first gospel record is really from the heart, and I hope people enjoy it”. Og du kjenner på hver eneste av de 12 innspillingene her at de vibrerer, at de er sterkt følte innspillinger som med live attityde river deg i skjortekragen og løfter deg opp på bena. Det er det gospelmusikken og kristne pop- og rockealbum vil. Få deg på bena. Kid Ramos har nerven og sjelen for å klare det. Gud bedre, han har all den kraften musikken trenger.