Blues er tradisjoner, blues er røtter, blues er identitet og blues er arv. Ronnie Baker Brooks er sønn av Chicago-bluesens legende Lonnie Brooks og krysser av alle disse boksene med en sjel på dette hans femte soloalbum som setter en standard som løfter bluesen fra Chicago opp mot gamle høyder. Her går han til “kirken”, legger sin bluesarv på alteret og blåser liv i alt du har elsket med både Lonnie Brooks, Buddy Guy og Luther Allisons i form av vokal med sjel og bluesgitarens kunst. 
Med en soul-følelse helt på høyde med det vokale fra Robert Cray på sitt beste og gitarteknikker som er finslipt gjennom Chicago-bluesens generasjoner er Blues In My DNA kronen på verket så langt i karrieren for den snart 58 år gamle bluesartisten. Det er ingen tvil. Hans tid er her. Det var mye nerve i comebacket for Provogue for syv år siden, men det er her han virkelig treffer med en uanstrengt nerve og nærmest leker seg gjennom et bluesalbum det er umulig å komme utenom for fans av elektrisk blues og bluesgitar. 
Han delte scene med størrelser som Eric Clapton, B.B. King, Koko Taylor og Buddy Guy med flere som svært ung, og har byttet ut legende-­produsent Steve Jordan og et proppet legen­darisk Royal Studios i Memphis (med blant annet i Steve Cropper og Archie Turner) fra forrige album med alltid pålitelige Jim Gaines (Stevie Ray Vaughan, Carlos Santana, Luther Allison) i sørstatene i Tennessee. Jim Gaines gikk bort bare en uke før dette skrives, 9. november. Men legenden fikk dratt det beste ut av Ronnie Baker Brooks akkurat før hans tid var omme, som han også gjorde med faren Lonnie Brooks i sin tid. Det er mange ringer som sluttes med dette albumet.
Ronnie har skrevet alle sangene selv. Hardt rockete blues i “I’m feeling you” og tittelsporet, dyppet i Memphis soul på “Accept my love” og rendyrket pur Chicago-blues på “Robbing Peter to pay Paul” og “I found a dollar looking for a dime”. Mannen som backet sin far Lonnie Brooks som andre­gitarist på hans siste album for Alligator med «Roadhouse Blues» tilbake i 1996 har endelig klart å fylle de skoene som Koko Taylor og B.B. King en gang fortalte Ronnie at ville bli hans ansvar en gang i fremtiden. Fremtiden har kommet. 
Ronnie Baker Brooks har vært headliner på legendariske Chicago Blues Festival hele fire ganger, og han spilte på Notodden Blues Festival i 2007. Jeg kunne ikke sett for meg noen bedre booking fra Norges største bluesfestival for neste år enn å hente tilbake igjen denne semi-legenden fra Chicagos durkedrevne bluesscener. Han har alt hva Buddy Guys arv står for. Både som sanger og gitarist er det endelig tid for denne artisten til å ta videre alt hva Chicago-bluesen står for. Nøkkelen til et stort album er å vurdere halen på albumet, og når både “I got to make you mine” og “Stuck on stupid” er store reiser i blått, så vet du at dette kan være en fremtidig bluesklassiker.