Powertrioen til gitaristene J.D. Simo og Luther Dickinson og trommeslager Adam Abrashoff med bakgrunn fra jazz- og afrobeat, er noe av det heftigste jeg har hørt av blues på en stund. Begge frontmusikerne skifter på å synge, spiller gitar både med og uten slide, samt bassgitar. Ingen av dem trenger nærmere presentasjon, men trioen vokste ut av deres felles deltakelse i turneene til Phil Lesh and Friends, og de åtte låtene på plata ble spilt inn live i House of Grease, hjemmestudioet til Simo i Nashville. Entusiasme og enorm spilleglede preger plata.
Med bakgrunn fra jamband og utallige studiooppdrag kan de to mestermusikerne nær sagt ta for seg en hvilken som helst sjanger, og smeller til med overveldende psykedelisk gitarlyd på åpningssporet «Street People», i sin tid en var 70-tallsballade med swamp pop-legenden Bobby Charles. Det låter tøft.  Låt nr. 2, «Right Down There», er fra katalogen til J.J. Cale, kongen av laidback-blues. Her er de mer på bølgelengde med opphavsmannen, slik Clapton i sin tid tok «After Midnight» fra Cale. Men på de seks resterende sporene handler det om opprocka delta- og North Miss­issippi Hill Country Blues, og både tittelsporet «Do the Rump» og «Lonesome Road» gjør all ære på Junior Kimbrough. John Lee Hooker har alltid vært en bestanddel av hill country blues, og «Come On» som albumets eneste originallåt er en renspikket Hooker-hyllest basert på «Boogie Chillen». Men favorittsporet er R.L. Burnsides «Peaches» der jammingen bringer fram slidetoner jeg aldri har hørt før, som et ekko av Allman Brothers i sine mer jazzete inproviseringer.