Den aldri hvilende Dr. Bekken er i stadig utvikling med nye samarbeidsprosjekter. Med billedkunstneren Anders Elsås har han i høst gitt ut Broken Down & Deconstructed, improvisert musikk der han selv spiller 12-strengs gitar og piano, mens Elsås spiller på egne skulpturer, installasjoner, ødelagte pianoer, signalhorn og perkusjon. En fryktløs og poetisk utforskning av avantgarde/frijazz/støy/impro­­landskap. Med makkeren Mat­tis Kleppen på live-CDen Morton, Monk & More slipper han seg løs i omgang med felles musikalske inspirasjoner i blues, jazz og Vest-Afrika. 
Mattis Kleppen på bass, fotperkusjon og sang er et uni­kum som ikke bare driver opp temperaturen i de komplekse rytmene i et pianorepertoar fra øverste hylle, men er en ­lysende instrumentalist, sanger og improvisator i duoen. Thelonius Monks «Well You Needn’t», første gang spilt inn av ham tidlig på 40-tallet og senere i nye settinger til den ble en ­bebop-standard, åpner ballet.  Dr. Bekken kjenner Jelly Roll Morton ut og inn. «Jungle Blues» er en søyle i katalogen til den opprinne­lige pianodoktoren fra New Orleans. Så et byks fram i tid og til den legen­dariske Mali­-gitaristen Bouba­car Traoré som var en ­pioner i å blande arabisk musikk med amerikansk blues. I 2017 spilte han inn «Kanou» med amerikanske musikere som Cedric Watson, Leyla McCalla og Corey Harris på albumet Dounia Tabolo i Lafayette. Det skulle ikke forundre meg om Bekken og Kleppen har spilt med Traoré, så bra gjør de versjonen sin. Mer Thelonius Monk, og det blir ikke kulere enn «Round Midnight». Og Ellington-kompo­sisjonen «Don’t Get Around Much Anymore» tar han tilbake til the French Quarter jaget av Kleppens lekne bass-solo før tredje Thelonius-låt: selveste «Blue Monk» i delikat og virtuos framføring. 
Jay McShann fra Kansas City skrev «Jumpin’ the Blues» og er med på å tegne opp det transatlantiske blueskartet før det avsluttende sporet tar oss til dagens Nord Mississippi der hillcountrybluesen etter Junior Kimbrough og R.L. Burnside har flyttet det moderne bluesuttrykket nærmere ­Afrika. I en medley der Bakkens komposisjon «Hill Country» går over i  Kimbroughs «You Better Run», er han både vokalist og solist med tranceblues på bass akkompagnert av Bekken som for anledningen har bytter ut ­pianoet med melodica i virkningsfull reggaefisert Augustus Pablo-stil. Her går alt opp i en høyere enhet!