Jeg trenger ikke å ha en halvliter i hver hånd mens jeg hører på livealbumet til Jørn Kjoneruds bluesrock-prosjekt, trioen Vibro Kings, men det hjelper. Vibro Kings legger hele lårsiden nesten ned i gulvet på dette nyinnspilte livealbumet rundt 13 år etter siste studioinnspilling, for å billedgjøre den intensiteten og nerven som kommer ut av et liv i bluesens tidløse grep.  
Dette er en form for retro bluesrock slik den vokste ut av 80-tallet i Norge og la grunnlaget for de mange mindre scenene i landet. Dette er bluesnerven som i hovedstaden ble kjørt ut av gitarist Bent Patey og Bryggerigangen Bluesband og som endte utpå “bøgda” i band som Tiger City Jukes. Ekte saker – no mistake – elektrisk blues og elementer av jammende rock og r&b og jazz-orgel treffer alltid som noe tidløst i det liveformatet som Vibro Kings leverer her. Denne fyrige bluesrocken er mye av grobunnen til at bluesklubbene spratt opp utover det ganske land på 80/90-tallet og la grunnlaget for den kraften som ligger bak Norsk Bluesunion i dag.
Tidvis låter Vibro Kings mer som jazz-inspirerte r&b-­artister som Charles Earland og Ron Levy. Masse viltre og ­superenergiske riff og grooves som pøses ut. Det er ikke like lett å spore de som bandet selv sier de er mest påvirket av, fra B.B. King til Buddy Guy, ZZ Top, Jimi Hendrix, Muddy Waters, Robert Johnsen osv. Her finnes det helt andre kilder som har ankommet Moelv med eller uten hjelp av Skibladner.
Jørn Kjonerud er yrkesmusiker, gitarist, låtskriver, vokalist og produsent med adresse Moelv. Han har bidratt i en rekke bluesprosjekter og band som Prestolite´s, Pål Sine Haner, Rosters Bar-B-Q og Little Big Man ved siden av Vibro Kings. Han er også gitarist i det Spellemann-nominerte folkrockbandet Lomsk. Selv om han har spilt mange stilarter så har han alltid kommet tilbake til sine røtter i blues, noe som virkelig kommer frem i dette energiske Vibro Kings-prosjektet.
Vibro Kings har gitt ut tre album. Debutplata «55» ble spilt inn i England i mars 2004. Med «Dedication» i 2007 entret bandet den norske bluesscenen, inspirert av en studietur til Mississippi i USA og bluesrøttene der. Lars Christian Narum fra Hellbillies spilte tangenter på dette albumet. Det tredje og siste albumet «Backfire» kom i 2011 og var preget av bandets 50-talls influenser.
Jeg elsker måten Vibro Kings bare lar det flomme over av overflødighetshornet på denne liveinnspilte plata. Fra de øsende fuzza gitarene på “Next to nothing” til den hensynsløse rockabilly-twangen på “Shiver and shake”, til shuffle-bluesen på “Merchandise guy”, til bluesballaden “Memories”, til Real Thing-lekenheten på “The laugh” og Dave Edmunds-rock’n rollen på “Take you home”. Det er til å elske så dedikert som dette bandet låter, så variert og så gode musikere. Det er kanskje ikke Årets bluesplate vi snakker om, kanskje ikke i nærheten, vil noen nok mene, men det står respekt av dette. Liker du et fyrig band som har 80-tallet i ryggsekken og sparker løs i alle retninger, da kan festen med Vibro Kings være den lørdagsmoroa du ser etter. 
Blues kan angripes fra mange forskjellige vinkler, men slike plateinnspillinger som denne er likevel uvanlige. Tommel opp i sky.