Den britisk-norske sangeren og gitaristen kjenner vi her i landet fra tiden han dukket opp pur ung på norske scener og spilte med mange av sine eldre blueshelter. Nå er Krissy blitt 32 år og en etablert og aktivt turnerende artist. Denne sommeren har han gjort en lang turne i Norge. Med seg i sin trio har han hatt nordmennene Trond Hansen og Kåre Amundsen, som også har backet ham på noen av hans europeiske konserter på ettersommeren. 
Tidligere i år ga han ut dobbelt-CD’en, «Krissy Matthews & Friends» på Ruf Records. Dette er et giga-prosjekt som inneholder 24 låter, tre timer med musikk som han har spilt inn sammen med hele 80 av sine kollegaer som han har møtt på veien. Albumet er tilegnet Krissys venn gjennom mange år, Pete Brown. Vi kjenner ham som tekstforfatter for flere av bandet Creams klassikere. Han har også skrevet tekster sammen med Krissy Matthews.
Blant Krissys musikervenner som vi hører på albumet er en rekke britiske storheter, som Chris Farlowe (Colosseum), Paul Jones (Manfred Mann/The Blues Band), Miller Anderson (Keef Hartley band/Savoy Brown). Men også noen norske navn dukker også opp, blant dem Heidi Solheim fra Pristine, Amund Maarud og Tommy Kristiansen.
Det hele åpner med den tunge rockeren Queen der Kim Jennett, «The UK’s New Queen Of Rock” som hun blir omtalt som, står for vokalen. Litt lettere rock blir det i neste låt der Krissy deler vokal med Chris Farlowe og Pete Brown. På ­balladen «Why are you ashamed of me» synger Heidi Solheim vakkert. Låten kommer senere på albumet også i norsk versjon der Krissy debuterer med vokal på norsk. Videre utover får vi en miks av bluesrocklåter og noen roligere låter. Gjesteinnslagene er som nevnt mange, bl.a. Big Daddy Wilson, Dani Wilde, Kai Strauss og Erja Lyytinen. Krissy gjør også en låt med Hamburg Blues Band, der han har vært medlem siden 2015. Når du lytter til fysisk format avsluttes CD1 med The Band-klassikeren The Weight, som Krissy har hatt på live-­repertoaret i alle år.
CD2 starter med en noe rytmisk eksperimentell utgave av Cream-klassikeren «Sunshine of your love». Her har han fått med seg sønnen til Jack Bruce, Malcolm, på bass. Det fortsetter med låter som stilmessig spriker litt i alle retninger. Her er noe pop’ete, retro swing a la Eddie Cochran, rap, mer klassisk Cream, ballader og enda mer bluesrock. Det rundes av med en lang versjon av klassikeren «Don’t let me be misunderstood» med Arthur Brown på sterk vokal og en svært opplagt Krissy som leverer meget energisk gitarspill. Denne skribents favoritt på albumet. Litt Colloseum-feeling her mot slutten.
Noe av musikken er spilt inn studio-live, noe vokal har blitt lagt på andre steder. Det ville vært litt av en begivenhet dersom alle disse legendene og medmusikantene skulle samles på samme sted og tid! Plata er uansett et imponerende pro­sjekt og virkelig verdt en lytt. Du får servert en stor bukett av bluesens og rockens beste utøvere på ett brett. Hoved­tyngden ligger på bluesrock, men Krissy tar oss som nevnt innom mange stilarter. Han er selv medkomponist på de fleste av originallåtene. Bra jobba, Krissy!